Lektorlaget mener det må innføres kompetansekrav for undervisning i alle fag, på alle trinn.

Bedre kompetanse gir bedre læring

Lektoren har en avgjørende rolle i elevenes læringsprosess. Lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner og bidrar til sosial mobilitet hos elevene.

Kompetansen til undervisningspersonalet i norsk skole varierer mye mellom skoleslag og fag. Dessverre er det ikke alltid slik at læreren som settes av rektor til å undervise i et fag, selv har studert faget og hvordan det kan undervises i det.

Nyere dansk forskning viser at elever undervist av utdannede lærere gjør det bedre enn de som undervises av personer uten lærerutdanning, særlig i matematikk, dansk og naturfag.

• Analyse af betydning af kompetencedækning og læreruddannelsesbaggrund (EMU) (lenke)
• Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022 (2023), Statistisk sentralbyrå (lenke)
• Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag, Utdanningsdirektoratet (lenke)
• Menon-publikasjon nr. 53 2019: Lektorkompetanse og lønn i videregående opplæring
• Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen, 2008. En analyse fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU (pdf)

Kompetansekrav er gullstandarden

Lektorlaget mener det må være en sammenheng mellom kravene til dem som skal gjøre jobben, og samfunnets ambisjoner for skolen. Når nye utdanningsprogrammer i videregående opplæring skal tilbys om noen år, mener Lektorlaget at strengere kompetansekrav for undervisning må være på plass.

Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere enn dagens nivå, og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i dag, må vi også kreve mer enn et års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit.

Det er store regionale forskjeller: Andelen av ansatte på videregående skoler med lektorkompetanse varierer fra 58 prosent i Oslo og 50 prosent i Akershus, til under 30 prosent i Nordland og Finnmark.

Les også:

«– Steng bakdøra til klasserommet for godt»

«Smutthullet i opplæringsloven må tettes» (lenke)

Her finner du alle nyheter som handler om kompetansekrav.

Lektorlaget mener

(Fra Lektorlagets utdanningspolitiske program, punkt 4.1 til 4.7.)

• Alle elever må ha rett til kvalifisert lærer. Opplæringslovens adgang til å tilsette midlertidig må fjernes.
• Lektor- og lærertitlene må beskyttes og innføring av en sertifiseringsordning vurderes.
• Norge trenger en forpliktende langtidsplan for høyere kompetansekrav i skolen.
• Kompetansekravene bør tilsvare fagets nivå. I grunnskolen bør alle undervisere ha minst ett års faglig fordypning (60 studiepoeng) i sine undervisningsfag.
• I videregående skole må dagens krav om 60 studiepoeng omfatte alle lærere.
• Lektorer og lærere som settes til å undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til nødvendig videreutdanning innen et år. Som et langsiktig mål bør alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, ha minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene må utvikles i tråd med dette.
• Lektorer med mastergrad eller hovedfag skal som hovedregel tildeles undervisning i hovedfaget sitt. Relevant fagkompetanse i undervisningsfaget skal foretrekkes. Det skal være samsvar mellom lærerens faglige fordypning og undervisningsfagene.

Lektorlagets høringsuttalelser om kompetansekrav