Question 1

Har lærere krav på å bli informert om elever som har utøvd vold?

Accepted Answer

Ja.

Fra og med høsten 2026 skal den tidligere skolen ved skolebytte dele opplysninger om eleven med den nye skolen, dersom opplysningene er nødvendige for å forebygge adferd som i vesentlig grad går ut over skolemiljøet til medelever eller arbeidsmiljøet til de ansatte ved skolen. Dette gjelder både ved skolebytte underveis i grunnopplæringen og ved overgang til videregående.

Skolen er pålagt å dele denne typen opplysninger, og trenger ikke samtykke fra eleven eller foreldrene.

De ansatte som har behov for å vite om forholdene, skal få denne informasjonen.

Question 2

Ved elevklager, hvordan sikres rettighetene til læreren?

Accepted Answer

Når rektor får inn klage fra elev på lærer, og mener at det er grunnlag for å gå videre med saken for å eventuelt gi læreren en reaksjon eller for å sette i gang tiltak, plikter rektor å følge prinsippet om forsvarlig saksbehandling. Innholdet i klagen skal undersøkes med mindre det er helt opplagt at klagene mangler grunnlag.

Hva som må til for at en sak kan sies å være undersøkt godt nok, må vurderes konkret fra sak til sak, men samtaler med elev og lærer må være et minimum. Kontradiksjonsprinsippet innebærer at læreren har en rett til å få innsyn i elevklagen og i øvrige saksdokumenter som referat fra samtalen mellom den som klager og den som tar mot klagen (ofte rektor eller en annen ansatt på skolen). Deretter skal læreren få en mulighet til å fortelle sin versjon og uttale seg om klagen, gjerne både muntlig og skriftlig.

Det er først når saken er godt nok undersøkt, og læreren har fått mulighet til å uttale seg, at arbeidsgiver kan vurdere om det er nødvendig med en eller annen form for reaksjon.

Hvis rektor etter en undersøkelse finner at klagen mangler grunnlag, vil saken kunne avsluttes uten at det gis noen form for reaksjon. Hvis sakens grunnlag er av en slik art eller alvorlighetsgrad at arbeidsgiver vurderer det som nødvendig å gi en form for reaksjon som for eksempel en advarsel, må rektor ta stilling til om denne skal gis muntlig eller skriftlig.

Prinsippet om forsvarlig saksbehandling kan altså oppsummeres i tre punkter:

Arbeidsgivers undersøkelsesplikt

Arbeidstakers rett til kontradiksjon

Skriftlighet

Question 3

Hva gjør jeg hvis jeg blir beskyldt for å ha krenket en elev?

Accepted Answer

De fleste lektorer blir paralysert når de innkalles til et møte som skal handle om opplæringslovens § 9 A-5. Det er bestemmelsen som tydeliggjør at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev. Ettersom rammen for bestemmelsen er «mobbing, diskriminering, trakassering eller vold», treffer en slik påstand de fleste lektorer rett i profesjonshjertet.

Alle lektorer har en plikt til å varsle om mulig krenking. Alle lektorer har også en rett til å ta til motmæle mot påstander eller beskyldninger. Også lektorer har en rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø på jobb.

Når en lektor beskyldes for å ha brutt opplæringslovens § 9 A-5, er det viktig at saksgangen i arbeidsgivers håndtering er tydelig og forutsigbar.

Skolen skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Lektoren skal få vite hva loven sier, hvilken opplevelse eleven har hatt og sakens objektive alvorlighetsgrad.

Alle varsler om mulige krenkelser skal konkretiseres og dokumenteres skriftlig.

Det skal undersøkes om det foreligger en krenkelse. Elevens opplevelse skal konkretiseres og skriftliggjøres, og forelegges den ansatte til kontradiksjon.

Det skal være en samtale med lektoren om sakens faktum: Hvilken kontekst er hendelsen oppstått i? Er hendelsene gjentakende eller grove, eller beror de på misforståelser?

Lektorens versjon av hendelsen(e) og konteksten skal skriftliggjøres. Påstandene imøtegås punkt for punkt.

Skolens undersøkelse skal dokumenteres, og eventuelle tiltak besluttes.

Forslag til tiltak drøftes med lektoren. Vil det være aktuelt med reparerende tiltak mellom lektor og elev? Lektorens mulige involvering i tiltak avklares og besluttes.

Skolen må avklare om saken skal behandles som en personalsak eller om den avsluttes.

Eventuelle reaksjoner overfor lektoren skal stå i forhold til krenkelsen. Eventuelle tiltak skal være saklige, hensiktsmessige og forholdsmessige og knyttet til den aktuelle situasjonen. Eleven og de foresatte har ikke innsyn i tiltak som iverksettes for lektoren.

Når saken avsluttes, bør det avklares hvor lenge referatene fra samtalene skal lagres i lektorens personalmappe.

Question 4

Skal elevens subjektive opplevelse skal legges til grunn ved vurdering av påståtte krenkelser?

Accepted Answer

Dette er ikke riktig. Det skal alltid gjøres en objektiv vurdering av saken når man skal vurdere om noen er krenket. Dette går frem av forarbeidene i loven, og er dessuten poengtert av Opplæringslovutvalget i NOU: 2019:23.

Elever skal både kunne oppleve uenighet og bli irettesatt uten at det utgjør en krenkelse.

Question 5

Kan rektor presse meg til å gi en bestemt karakter eller endre en karakter?

Accepted Answer

Nei.

Etter opplæringslovforskriften § 3-15(4) er det du som er faglærer som setter karakterene i faget for dine elever. Loven er helt klar på at karaktersetting er faglærers ansvar. Så lenge din vurderingspraksis er i samsvar med læreplanen, og vurderingene dine er godt underbygget, saklige og ryddige, er det du som har det avgjørende ordet i karaktersettingen – ikke rektor.

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen i faget. Stort fravær hos eleven eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi standpunktkarakter i fag. Innsats skal bare være en del av vurderingsgrunnlaget om det følger av lærerplanen i faget.

Utdanningsdirektoratets (Udir) rundskriv 2-2020 er tydelig på at hvis læreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, skal eleven vurderes og også ha mulighet til å oppnå høyeste karakter. Men: Rundskrivet sier ikke noe om når «tilstrekkelig vurderingsgrunnlag» foreligger. Det er det opp til faglærer å avgjøre. Karakteren er satt når den er «ført inn» i skolens system.

Selv om det er faglærer som setter karakter, har rektor ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om ikke å gi standpunktkarakterer i fag. Denne formelle vedtakskompetansen gjør nok at noen rektorer tror at de også kan bestemme karakteren. Det kan de ikke, men de må påse at eleven skal være tilstrekkelig varslet på forhånd om at de ikke vil få karakter i faget.

Question 6

Hvilken taushetsplikt har jeg som lektor?

Accepted Answer

Lektorer, adjunkter og lærere ansatt i offentlige og private skoler har full taushetsplikt om alt de får kjennskap til gjennom sitt arbeid om andres personlige forhold. Dette er lovbestemt i opplæringsloven § 15-1 som viser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for offentlig ansatte.

Ansatte i private skoler har også taushetsplikt, på samme måte som i opplæringsloven, henviser også friskoleloven til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Brudd på taushetsplikt kan gi grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgivers side.

Personlige forhold dreier seg om temaer man vanligvis ønsker å holde for deg selv. Alle slags personlige forhold, også økonomiske, omfattes.

Dette kan være opplysninger om fysiske eller psykiske problemer, sykdom eller funksjonsnedsettelser, sosialhjelp eller trygd som ikke alle får. Hvis et forhold er allment kjent, eller det vanligvis anses som helt kurant å gi opplysninger om det, anses det ikke som personlig.

Fødested, fødselsnummer (fødselsdato og personnummer), statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted er opplysninger som etter loven ikke regnes som «personlige forhold».

Bekymringsmelding til barnevernet hindres ikke av taushetsplikt. Bestemmelsene i barnevernloven om opplysningsplikten går foran taushetsplikten.

Avvergeplikt ved mistanke om at barn er utsatt for vold eller overgrep gjelder også før taushetsplikten. Etter straffelovens bestemmelser om avvergeplikt i §196 er det også straffbart å ikke si ifra ved slik mistanke.

Vitneplikt for politiet, for eksempel hvis en elev er involvert i et straffbart forhold, har litt mer nyanserte regler. Dette reguleres av straffeprosessloven § 230. Offentlige tjenestemenn plikter å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke lovbestemt taushetsplikt. I tillegg kan skolen som «forvaltningsorgan» anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighet eller politi.

Question 7

Hvordan reguleres taushetsplikt mot opplysningsplikt?

Accepted Answer

Bekymringsmelding til barnevernet hindres ikke av taushetsplikt. Bestemmelsene i barnevernloven om opplysningsplikten går foran taushetsplikten.

Avvergeplikt ved mistanke om at barn er utsatt for vold eller overgrep gjelder også før taushetsplikten. Etter straffelovens bestemmelser om avvergeplikt i §196 er det også straffbart å ikke si ifra ved slik mistanke.

Vitneplikt for politiet, for eksempel hvis en elev er involvert i et straffbart forhold, har litt mer nyanserte regler. Dette reguleres av straffeprosessloven § 230. Offentlige tjenestemenn plikter å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke lovbestemt taushetsplikt. I tillegg kan skolen som «forvaltningsorgan» anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighet eller politi.

Question 8

Kan elever ta lydopptak i klasserommet uten lærerens samtykke?

Accepted Answer

Det er i utgangspunktet ulovlig å ta opp undervisning uten lærers samtykke. Hovedregelen for alle former for lydopptak er at det skal varsles at lydopptak tas, og den som tar opptaket skal informere den det tas opptak av og få samtykke. Noe annet er ulovlig etter personopplysningsloven.

Lyd – når lærer eller elever snakker i klasserommet – er en personopplysning. Alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes via stemmen, må gi et fritt og informert samtykke til lydopptak før opptak i klasserommet gjennomføres.

Om du som lærer opplever at elever tar lydopptak uten samtykke, meld fra til din leder umiddelbart. Be om at skolen skal kreve sletting av opptakene.

Question 9

Kan opptak av undervisningen min deles med elever uten mitt samtykke?

Accepted Answer

Norsk Lektorlag får stadig flere henvendelser om opphavsrett. Helt sentralt for svaret på spørsmålet er om opptaket er opphavsrettslig vernet etter reglene i åndsverkloven. I så fall vil du som har laget opptaket, ha rettigheter knyttet til hvem det gjøres tilgjengelig for.

For at undervisningen skal være opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven, må den ha tilstrekkelig grad av egenart, slik at den oppfyller kravene til det opphavsrettslige begrepet verkshøyde. Det vil si at undervisningen er original, egenartet og nytenkende.

Normalt mangler mye av den vanlige klasseromsundervisningen i grunnskolen og videregående tilstrekkelig egenart til å oppfylle åndsverklovens krav til verkshøyde. I tillegg vil ofte opphavsretten til undervisningen som har verkshøyde, bli ansett som overdratt til arbeidsgiver basert på arbeidskontrakten. Det er fordi arbeidsoppgavene som er knyttet til vanlig undervisning, regnes som oppfyllelse av arbeidstakers plikter etter arbeidsavtalen.

Det er noe annerledes når undervisningen tilpasses digital formidling og opptak. Normalt er ikke denne typen undervisning en del av arbeidsavtalen, fordi avtalen er basert på klasseromsundervisning. Når undervisningen tilpasses digital formidling og opptak, vil selve opptaket med lyd og bilde kunne føre til at undervisningen kan ha tilstrekkelig verkshøyde til å falle inn under åndsverkloven. Dersom undervisningen ligner mer på et muntlig foredrag, styrker det muligheten for opphavsrett. Da vil det også være lettere å sammenlikne undervisningen i grunn- og videregående skole med undervisningen i universitetssektoren. Der er hovedregelen om arbeidsrettslig opphavsrett det motsatte av i skoleverket: nemlig at den ansatte beholder opphavsrettighetene til egne foredrag.

Når du har opphavsrett til opptaket av undervisningen, er det du som bestemmer hvordan opptaket skal gjøres tilgjengelig, hvem det skal være tilgjengelig for og når opptaket skal fjernes. Skolen vil ha en begrenset rett til å gjøre opptaket tilgjengelig for den aktuelle klassen der undervisningen har vært gjort. Alle andre former for bruk – for eksempel at skolen ønsker å gjøre opptaket tilgjengelig for nye elever – må avtales særskilt med deg.

Denne typen problemstilling er relativt ny innen grunnskolen og videregående skole. Alle medlemmer som møter problemstillingen, oppfordres til å ta kontakt med sekretariatet på tlf. 24 15 50 00 eller epost: post@norsklektorlag.no.

Question 10

Er eksamen en del av elevenes undervisningstilbud?

Accepted Answer

Ja, eksamen regnes som del av opplæringen, ifølge forskriften til Opplæringsloven. For elevene regnes både lokalgitt og sentralgitt eksamen som en del av undervisningstilbudet.

Men for lærernes undervisningstid er det et skille. Selve gjennomføringen av en sentralt gitt skriftlig eksamen kan ikke regnes som undervisning, mens i gjennomføringen av en lokalt gitt muntlig eksamen, er faglærer vanligvis så involvert, at det må regnes som undervisning.

Question 11

Må underveisvurderinger gis skriftlig?

Accepted Answer

Nei, men det er lovfestet at elever skal ha en systematisk underveisvurdering.

Opplæringslovforskriften presiserer at underveisvurdering kan gis muntlig eller skriftlig. Og vi kjenner til at det er ulik praksis på dette: Noen skoler har innført krav til at pedagogene skal gi skriftlige begrunnelser til alle elever for alle fagsamtaler og underveisvurderinger. Andre skoleeiere krever at elevene skal signere på at det har vært foretatt en fagsamtale. Atter andre skoleeiere har innført en rutine om at læreren kun skal notere seg dato for underveis-samtale med hver elev.

Arbeidsgiverne er gjennom forskriften gitt et godt handlingsrom for styringsretten. Det er mulig å bruke styringsretten med omhu. Krav til skriftlighet i tilbakemeldinger til elevene er identifisert som en tidstyv i skoleverket. Både forskriften og Utdanningsdirektoratets retningslinjer om individuell vurdering fastslår at det ikke er noe formkrav til underveisvurderingen. Så lenge tilbakemeldingene gjøres løpende og systematisk, er det ikke krav til at de skal være skriftlige. Det er heller ikke formkrav til at elevene skal signere på at de har hatt en underveisvurdering. Dette var tidligere et krav i loven, men dette ble tatt ut av forskriften som et resultat av undersøkelsene til «tidstyvutvalget», hvor skoleeiere ble oppfordret til å begrense kravene til skriftlig underveisvurdering av elevene til et minimum.

Skriftlighet for fagsamtaler bør ikke kreves. At arbeidsgiveren innfører rutiner om at faglæreren skal notere seg dato for fagsamtalen, eller at elevene skriver under på at fagsamtalen har blitt gjennomført, kan sees som en dokumentasjon av at pedagogen har gjort jobben sin. Dette er etter vårt syn ikke problematisk, ettersom dette er med på å styrke faglærerens stilling ved en mulig klage.

Question 12

Kan jeg nekte å bruke biometri til tofaktorbekreftelse på jobben?

Accepted Answer

Ja, du kan kreve at arbeidsgiver velger digitale verktøy som gir deg frihet til å velge kode eller finger/ansikt (biometri) i tofaktorbekreftelse for tilgang til bygg/dører og digitale verktøy som pc eller mobil.

I de fleste elektroniske systemer vil det være mulig å reservere seg mot bruk av biometri og kreve å få bruke kode.

At det finnes et alternativ til biometri, er det som anses å gi arbeidstakere muligheten til å gi et reelt samtykke til behandling av egne personvernopplysninger.

Datatilsynet er i sin veiledning tydelig på at «Hovedregelen bør være at dersom det finnes alternative og tilnærmet likeverdige løsninger, så bør virksomheten velge den løsningen som er minst inngripende for den enkeltes personvern».

Les mer her: https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personopplysninger/biometri/

Question 13

Hva er en advarsel?

Accepted Answer

En advarsel, også kalt tilrettevisning, er en arbeidsrettslig reaksjon. Dette kan arbeidsgiver bruke når han eller hun mener det er behov for å korrigere en arbeidstaker som for eksempel ikke utfører arbeidsoppgavene sine på en tilfredsstillende måte, eller som har dårlig adferd på arbeidsplassen. En advarsel er et styringsverktøy for arbeidsgiver.

Det finnes ingen bestemmelse som sier noe om når og i hvilke tilfeller arbeidsgiveren kan gi en ansatt en advarsel. Det kan gis etter et engangstilfelle hvis hendelsen er grov nok, for eksempel ved vold mot en elev. Arbeidsgiveren kan også gi en advarsel for mindre forsømmelser hvis disse gjentas selv om arbeidstaker har fått beskjed om at det ikke er akseptabelt, eksempelvis gjentatte forsentkomminger.

En advarsel skal være saklig begrunnet, og det må ha vært en forsvarlig saksbehandling forut for beslutningen om advarsel.

Kan jeg klage på en advarsel?

En advarsel er ikke et enkeltvedtak. Du som arbeidstaker kan derfor ikke kreve klagebehandling etter forvaltningsloven. Du kan selvsagt likevel klage til rektor, eller til fylkeskommunen/kommunen og be om at klagen trekkes tilbake. Hvis du mener at advarselen er uberettiget, uforholdsmessig eller usaklig, ta kontakt med oss for en vurdering og videre oppfølging. Det samme gjelder hvis du mener at det kan påvises store saksbehandlingsfeil. Vi kan da vurdere å sende inn en klage til Sivilombudsmannen.

Må jeg underskrive en advarsel?

Mange ønsker ikke å skrive under på advarselen, spesielt dersom man er uenig i den. Det er ikke et krav at advarselen skal være gyldig for at arbeidstakeren må skrive under. Likevel er det ikke uvanlig at arbeidsgiveren ønsker at arbeidstakeren skal skrive under på advarselen. Hvis arbeidsgiveren insisterer, kan du skrive under med «Sett, dato og navn». På den måten synliggjør det at du ikke nødvendigvis er enig i advarselen, mens arbeidsgiveren får dekket sitt behov for signatur.

Hvor lenge lagres advarsler?

Det er vanlig at advarsler blir lagret i personalmappen din. Arbeidsgiveren må vurdere hvor lenge det er behov for å lagre den. Utgangspunktet er at advarselen ikke skal lagres lenger enn nødvendig. Vurderingsmomenter kan være hva som ligger til grunn for advarselen og om dette har opphørt. Dersom du får nye advarsler før lagringsperioden har utløpt, kan det føre til lengre lagringstid.

Ifølge statsansatteloven kan opplysninger om ordensstraff lagres i personalmappen i fem år. Selv om loven kun gjelder ansatte i staten, er dette en rettesnor. Ordensstraff er en reaksjon som gis i mer alvorlige tilfeller enn advarsler. Det kan derfor argumenteres for kortere lagringstid for muntlige advarsler. Loven gjelder som sagt kun for ansatte i staten, og vi vil uansett hevde at det ikke er mer enn et moment i en vurdering.

Når det gjelder lagring av personopplysninger i personalmappen, se informasjon på Datatilsynets hjemmeside:

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/personvern-pa-arbeidsplassen/personalmappe/

Kreves det advarsler før en ansatt kan bli sagt opp?

Det er ikke et krav om at arbeidstakeren må ha fått advarsler før arbeidsgiver kan gå til oppsigelse. For grove tilfeller kan arbeidsgiver gå til oppsigelse, til og med avskjed, selv om det ikke tidligere er blitt gitt advarsler. Dersom arbeidsgiveren kan vise til at det er gitt advarsler for lignende forhold tidligere, vil det være dokumentasjon på at du er blitt advart om at dette kan få konsekvenser, og dermed styrke arbeidsgiverens begrunnelse.

Hvis det er gitt en advarsel for en hendelse, kan ikke arbeidsgiver senere ombestemme seg og gå til oppsigelse for den samme hendelsen.

Er det krav til form på en advarsel?

En advarsel kan gis både skriftlig og muntlig, og det er ingen formkrav. Skriftlig advarsel brukes gjerne for litt mer alvorligere forhold enn muntlig advarsel.

En advarsel må inneholde hvilke uønskede hendelser eller adferd det reageres mot. Handler det om dårlig utført arbeid, må dette fremgå av advarselen. Det må også fremgå hva arbeidsgiveren mener er ønsket adferd eller ønskede resultater fremover.

Er det forskjell på advarsel og ordensstraff?

Formålet med en advarsel (tilrettevisning) er først og fremst å veilede eller henstille arbeidstakeren til å innordne seg visse regler eller plikter som ansatt. En ordenstraff bærer i tillegg preg av å være en sanksjon for en hendelse eller ikke-akseptabel adferd. En ordenstraff er et enkeltvedtak. Det betyr at du kan – i motsetning til ved advarsler – klage med hjemmel i forvaltningsloven.

Question 14

Hva er gjengjeldelse?

Accepted Answer

En arbeidstaker som har varslet i samsvar med loven, er beskyttet mot gjengjeldelse. Gjengjeldelse skal forstås vidt og gjelder «enhver ugunstig behandling som kan sees som en følge av og en reaksjon på varsling».

Trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial eksludering eller annen utilbørlig opptreden er nevnt som eksempler i loven. Av mer formelle arbeidsrettslige reaksjoner er advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff nevnt som eksempler.

Hvis en varsler mener at han/hun er blitt utsatt for en ulovlig gjengjeldelse, må vedkommende legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at han/hun er blitt utsatt for en gjengjeldelse. Som regel er det nok å vise til at man har varslet og at man er blitt utsatt for en ugunstig reaksjon fra arbeidsgiver i forbindelse med varslingen. Deretter er det opp til arbeidsgiver å bevise at reaksjonen ikke var en gjengjeldelse i strid med loven, men begrunnet i andre, saklige forhold.

Om du har varslet om noe som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, gjelder det ikke som «varsling» i arbeidsmiljølovens forstand. Da vil du heller ikke være beskyttet av lovens vern mot gjengjeldelse.

Question 15

Hva gjør jeg hvis jeg vil varsle?

Accepted Answer

Som hovedregel skal du først varsle internt i virksomheten til nærmeste leder. Hvis det er vanskelig å varsle til nærmeste leder, for eksempel fordi det kritikkverdige forholdet gjelder vedkommende, kan du varsle til en annen representant for arbeidsgiver. Det kan være en på ledernivået over din nærmeste leder.

Hvis arbeidsgiver har rutiner for varsling, noe de fleste arbeidsgivere er pliktige til å ha, vil du kunne varsle i samsvar med rutinene. Du kan dessuten alltid varsle via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

Dersom det du vil varsle om bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, regnes ikke dette som en varsling i arbeidsmiljølovens forstand. Dette vil være en melding i en personalsak.

Hvis du allerede har varslet internt uten at arbeidsgiver har fulgt det opp, kan du varsle eksternt. Det samme gjelder hvis du har grunn til å tro at intern varsling ikke har noen hensikt, for eksempel hvis du vet at andre har forsøkt å varsle tidligere uten at det ble fulgt opp av arbeidsgiver. Loven krever at du har vært i aktsom god tro om innholdet i varselet. Dette betyr at du må ha god grunn til å tro at det forelå kritikkverdige forhold i virksomheten. Selv om det i etterkant viser seg at det ikke forelå noe kritikkverdig forhold, vil lovens vilkår være oppfylt om du på varslingstidspunktet var i god tro.

Du kan dessuten alltid varsle eksternt til en offentlig myndighet, som for eksempel Arbeidstilsynet eller Helsetilsynet.

Det er arbeidsgiver som må bevise at du har varslet i strid med lovens vilkår. Arbeidsgiver kan uansett ikke bruke brudd på varslingsbestemmelsene for å beskytte straffbar, lovstridig, uetisk eller skadelig virksomhet .

Question 16

Hva er kritikkverdige forhold?

Accepted Answer

Ifølge arbeidsmiljøloven vil kritikkverdige forhold være forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Loven gir eksempler på hva som kan være kritikkverdige forhold. Dette er forhold som kan innebære fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personvernet.

Listen over eksempler er ikke uttømmende, og andre forhold kan også falle inn under kritikkverdige forhold.

En fellesnevner er at forholdene som hovedregel må ha en viss allmenn interesse.

Dersom det du vil varsle om bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, regnes ikke dette som en varsling i arbeidsmiljølovens forstand. Dette vil være en melding i en personalsak.

Lektorjobben

Lektorjobben

Har lektorer og lærere taushetsplikt?

Har jeg som lektor siste ordet i vurderinger?

Hva gjør jeg ved elevklager og anklager om krenkelse av elev?

Hva er en advarsel?

Kan jeg klage på en advarsel?

Ofte stilte spørsmål