Lektorjobben er både givende og utfordrende. Her har vi samlet artikler og spørsmål som handler om dette.

Noen ganger trenger du som er lektor støtte til å navigere i spørsmål som er knyttet til selve lektorjobben.

Taushetsplikten til lektorer og lærere

Lektorer, adjunkter og lærere ansatt i offentlige og private skoler har full taushetsplikt om alt de får kjennskap til gjennom sitt arbeid om andres personlige forhold. Dette er lovbestemt i opplæringsloven § 15-1 som viser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for offentlig ansatte.

Ansatte i private skoler har også taushetsplikt, på samme måte som i opplæringsloven, henviser også friskoleloven til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Brudd på taushetsplikt kan gi grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgivers side.

Personlige forhold dreier seg om temaer man vanligvis ønsker å holde for deg selv. Alle slags personlige forhold, også økonomiske, omfattes.

Dette kan være opplysninger om fysiske eller psykiske problemer, sykdom eller funksjonsnedsettelser, sosialhjelp eller trygd som ikke alle får. Hvis et forhold er allment kjent, eller det vanligvis anses som helt kurant å gi opplysninger om det, anses det ikke som personlig.

Fødested, fødselsnummer (fødselsdato og personnummer), statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted er opplysninger som etter loven ikke regnes som «personlige forhold».

Bekymringsmelding til barnevernet hindres ikke av taushetsplikt. Bestemmelsene i barnevernloven om opplysningsplikten går foran taushetsplikten.

Avvergeplikt ved mistanke om at barn er utsatt for vold eller overgrep gjelder også før taushetsplikten. Etter straffelovens bestemmelser om avvergeplikt i §196 er det også straffbart å ikke si ifra ved slik mistanke.

Vitneplikt for politiet, for eksempel hvis en elev er involvert i et straffbart forhold, har litt mer nyanserte regler. Dette reguleres av straffeprosessloven § 230. Offentlige tjenestemenn plikter å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke lovbestemt taushetsplikt. I tillegg kan skolen som «forvaltningsorgan» anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighet eller politi.

Undervisning og vurdering

Etter opplæringslovforskriften § 3-15(4) er det du som er faglærer som setter karakterene i faget for dine elever. Loven er helt klar på at karaktersetting er faglærers ansvar. Så lenge din vurderingspraksis er i samsvar med læreplanen, og vurderingene dine er godt underbygget, saklige og ryddige, er det du som har det avgjørende ordet i karaktersettingen – ikke rektor.

Det er lovfestet at elever skal ha en systematisk underveisvurdering. Opplæringslovforskriften presiserer at underveisvurdering kan gis muntlig eller skriftlig.

Elevklager og anklager om krenkelse av elev

Når rektor får inn klage fra elev på lærer og mener at det er grunnlag for å gå videre med saken for å eventuelt gi læreren en reaksjon eller sette i gang tiltak, plikter rektor å følge prinsippet om forsvarlig saksbehandling. Innholdet i klagen skal undersøkes med mindre det er helt opplagt at klagene mangler grunnlag.

Hva som må til for at en sak kan sies å være undersøkt godt nok, må vurderes fra sak til sak, men samtaler med elev og lærer må være et minimum.

Kontradiksjonsprinsippet innebærer at læreren har rett til å få innsyn i elevklagen og i øvrige saksdokumenter som referat fra samtalen mellom den som klager og den som tar mot klagen. Deretter skal læreren få mulighet til å fortelle sin versjon og uttale seg om klagen, gjerne både muntlig og skriftlig.

Det er først når saken er godt nok undersøkt og læreren har fått mulighet til å uttale seg, at arbeidsgiver kan vurdere om det er nødvendig med en reaksjon.

Hvis rektor etter en undersøkelse finner at klagen mangler grunnlag, kan saken avsluttes uten at det gis noen form for reaksjon.

Hvis sakens grunnlag er slik at arbeidsgiver vurderer det som nødvendig å gi en form for reaksjon som for eksempel en advarsel, må rektor ta stilling til om denne skal gis muntlig eller skriftlig.

Prinsippet om forsvarlig saksbehandling kan oppsummeres i tre punkter:

• Arbeidsgivers undersøkelsesplikt
• Arbeidstakers rett til kontradiksjon
• Skriftlighet

Elevens subjektive opplevelse skal ikke legges til grunn ved vurdering av påståtte krenkelser. Elever skal både kunne oppleve uenighet og bli irettesatt uten at det utgjør en krenkelse.

Det skal alltid gjøres en objektiv vurdering av saken når man skal vurdere om noen er krenket. Dette går frem av forarbeidene i loven, og er dessuten poengtert av Opplæringslovutvalget i NOU: 2019:23.