Kunstig intelligens (KI) utfordrer synet på læring, undervisning og skole, og blir hyppig diskutert på norske lærerværelser for tiden. – Sentralstyret har vedtatt fem prinsipper som fanger problemstillinger, dilemmaer og spenninger som KI har ført til, sier Helle Christin Nyhuus.
Illustrasjonsfoto: iStock
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Lektorlaget har prioritert arbeid med KI i skolen ekstra denne våren.
Bredt grunnlag
Lektorlaget har jobbet med utvikling av KI-politikk gjennom flere år.
– Våre fem prinsipper for KI i skolen kommer i tillegg til utdanningspolitisk program. Da landsmøtet i 2023 vedtok elleve punkter om KI i utdanningspolitisk program, var diskusjonene om KI i skolen på et annet sted enn i dag. Vi trenger å utvikle politikken vår kontinuerlig. På landsmøtet i 2027 vil KI trolig igjen bli et aktuelt tema, da vi skal gå gjennom utdanningspolitisk program, sier Nyhuus.
Lektorlaget har tatt utgangspunkt i nåværende politikk, samt brukt resultater fra en fersk medlemsundersøkelse om KI i skolen.
– Vi har også sett på innspill fra våre 15 fagutvalg, fagpolitisk utvalg, tariffpolitisk utvalg, fylkeslagenes årsmøter og fylkesledermøte, sier Nyhuus videre.
I arbeidet har Lektorlaget også undersøkt KI-politikken i sammenlignbare fagforeninger og myndighetenes strategier i Sverige, Danmark, Finland og Estland. Prinsippene er inspirert av danske Gymnasieskolernes Lærerforening, og er tilpasset norsk kontekst og diskusjonene vi står i her.
Fem prinsipper for KI i skolen
For å kunne ivareta samfunnsoppdraget med danning og utdanning, mener Lektorlaget følgende prinsipper bør ligge til grunn for KI i skolen:
1. Skolen skal utvikle elevenes evne til å tenke selvstendig. KI må ikke svekke elevenes evne til å tenke.
KI skal bare brukes i undervisningen når det er faglig og pedagogisk begrunnet, og på en måte og i et omfang som ikke står i veien for elevers selvutvikling og tilegnelse av selvstendige kognitive ferdigheter.
Faglærer må selv avgjøre hva som er til elevenes beste, basert på egne faglige vurderinger, fagkunnskap, erfaring og forskning. Vi ønsker alderstilpassede nasjonale råd om bruk for elever, og en idebank med konkrete forskningsbaserte eksempler på god bruk i undervisning i ulike fag, som kan fremme elevenes forståelse av teknologien.
2. Skolen skal bygge elevenes fagkunnskap. KI må ikke svekke elevenes faglige mestringstro
Kunnskap har en egenverdi, og naturlig intelligens kan aldri erstattes av kunstig intelligens. Elevene skal utvikle fagkunnskap i skolen slik at de skal kunne stole på seg selv og ikke alltid spørre KI først. Elever skal få en opplæring som gir dem tro på egne analyser og fortolkninger, og som gjør at de kan forholde seg kritisk og aktivt vurderende til KI-generert tekst.
Bruk av alle digitale verktøy i skolen, også verktøy med kunstig intelligens, forutsetter kompetente lærere som kan vurdere og avgjøre hva som er hensiktsmessig bruk, sett i lys av mål for opplæringen, elevgruppen, modenhet, fagets egenart og faglig nivå.
3. Skriftspråk er viktig. KI må ikke svekke utviklingen av elevenes skriveferdigheter.
Skriving er en grunnleggende ferdighet elevene skal utvikle gjennom hele skoleløpet, og skriftlige kommunikasjonsferdigheter uttrykker, styrker og utvikler tenkning. Elevers utvikling av språkkompetanse i skolen er vesentlig for demokratiet. Evne til å skrive gode faglige resonnement er en også viktig del av elevers studieforberedthet. KI-genererte tekster har ingen verdi i seg selv, og det må ikke hoppes bukk over selve læringsprosessen.
4. Vurdering av elevers prestasjoner og kompetanse, muntlig og skriftlig, er en del av faglærers profesjonalitet. KI må ikke svekke muligheten for dialog om læringsresultater.
Elevers fagkompetanse kan bare vurderes meningsfullt av utdannet faglærer med fordypning i faget. Det er viktig å opprettholde det tillitsfulle forholdet mellom lærer og elev. Skriftlig arbeid er en del av den profesjonelle dialogen mellom lærere og elever.
Underveis- og sluttvurdering i fag må være en vurdering av elevens egen fagkompetanse, ikke en vurdering av KI-bruk. Eksamens- og vurderingssystemene må være pålitelige og sikre at elevene vurderes på likt grunnlag, og at hver elev blir vurdert ut fra sin faktiske kunnskap og sine ferdigheter i faget.
5. KI må ikke svekke kvaliteten i skolen.
Lærere og lektorer må tilbys fagrelevant etter- og videreutdanning i digitalisering og kunstig intelligens.
Skolen må sørge for at elever utvikler KI‑forståelse, kritisk tenkning og etisk dømmekraft. Elever bør lære om hvordan ulike KI-verktøy er bygd opp, om KIs algoritmer, data, bias og treningsgrunnlag, før en kan starte en lærerveiledet utprøving av bruk i fagene. Grunnskolens barnetrinn bør skjermes for KI-bruk, og en slik opplæring om verktøy og utprøvende bruk bør tidligst foregå på ungdomstrinnet.
Det bør utvikles et eget teknologifag for både grunnskole og videregående opplæring. For å sikre faglighet og progresjon i arbeidet med elevenes digitale kompetanse, må det stilles kompetansekrav for undervisning også i teknologifaget. Et nytt fag fordrer endringer i lærer- og lektorutdanningene, og et omfattende videreutdanningstilbud.
Når kunstig intelligens brukes i skole, må det være et krav om at den er utviklet for læring og for en norsk kontekst. Datasikkerhet og personvern må sikres, og teknologiselskaper skal ikke gis tilgang til læreres og elevers personlige opplysninger. Alle elever i skolen må gis samme adgang til digitale verktøy. Når KI brukes i skolen, skal det merkes tydelig.
KI-assistenter kan ikke og skal ikke brukes som erstatning for en utdannet lærer i klasserommene. Relasjonen mellom lærer og elev vil alltid være viktig for læringsprosessen og læringsmiljøet.
