Frykter at elevenes opplæring blir svekket av KI — Lektorlaget
Frykter at elevenes opplæring blir svekket av KI
En medlemsundersøkelse fra Lektorlaget viser at 9 av 10 lektorer er bekymret for hvordan kunstig intelligens påvirker elevenes faglige kompetanse og evne til å tenke selvstendig.
Lektorlagets medlemsundersøkelse viser at mange lektorer er bekymret for hvordan KI påvirker opplæringen. Illustrasjonsfoto: iStock.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Siden ChatGPT ble tilgjengelig for alle høsten 2022, har bruken av kunstig intelligens (KI) gradvis økt, både lærerstyrt og på elevenes eget initiativ.
– Lektorlaget har siden den gang etterspurt retningslinjer for bruk, personvernvurderinger og reelle muligheter til å velge bort KI, særlig i vurderingssituasjoner, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Denne våren har Lektorlaget prioritert arbeidet med KI og blant annet vedtatt ny politikk på området. Som en del av politikkutviklingen ble det sendt ut en omfattende spørreundersøkelse om KI til alle våre yrkesaktive medlemmer i undervisningsstillinger.
– Undersøkelsen viser at svært mange av våre medlemmer opplever at bekymringene deres ikke blir tatt på alvor, og at de er frustrerte over manglende oppfølging og støtte, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
I Lektorlagets medlemsundersøkelse om KI i skolen kommer bekymringen tydelig frem:
9 av 10 er bekymret for hvordan KI påvirker elevenes faglige kompetanse.
9 av 10 er bekymret for hvordan bruk av KI påvirker elevenes evne til å tenke selvstendig.
9 av 10 mener elever oftest bruker KI-verktøy som snarvei for å unngå tunge læringsprosesser.
9 av 10 er bekymret for hvordan bruk av KI påvirker elevenes evne til å resonnere skriftlig.
9 av 10 er bekymret for at elevers KI-bruk vil føre til at de bruker mindre tid på lærestoff fra læremidler/læringsressurser som er kvalitetssikret. 8 av 10 frykter KI-bruk vil innebære redusert oppmerksomhetsspenn for elevene.
Nesten 8 av 10 (77,2 %) mener KI-bruk distraherer elevene fra læring.
Mangler fortsatt krav og ressurser
Lektorlaget mener Utdanningsdirektoratets råd om KI i skolen blir utilstrekkelige når skolene mangler ressurser og oppfølging uteblir.
– Problemet er ikke mangel på råd, men mangel på oppfølging. Når rådene ikke følges opp med krav, ressurser og systematiske tiltak, mister de reell betydning. I realiteten stiller de faktiske krav til lærerne i klasserommet, men ikke til stat og kommune, sier Nyhuus.
Hun peker på at debatten om KI må løftes, og at det overordnede målet må være å sørge for at KI ikke svekker elevenes evne til å tenke, deres mestringstro eller skriveferdigheter.
– Det utdannes nå flere årskull der muligheten til å bruke KI ukritisk har vært utbredt. Det kan bidra til at vi får studenter som mangler grunnleggende selvstendighet, skriveferdigheter og evne til kildekritikk, sier Nyhuus.
Sikker nettleser et skritt på veien
Undersøkelsen viser at 7 av 10 bruker mer tid på vurderinger for å sikre at det er eleven, og ikke KI som har utført arbeidet. 8 av 10 bruker flere vurderingsformer for å sikre at det er eleven, og ikke KI som har utført arbeidet. Av dem som bruker flere vurderingsformer, oppgir 9 av 10 at de bruker fagsamtaler oftere enn før.
Tidligere i vår vedtok Stortinget at regjeringen må sørge for at alle skoler så snart som mulig får tilgang til sikker nettleser. Den skal kunne brukes både i skriftlig vurdering og i undervisningen. Dette er noe Lektorlaget har etterlyst og kjempet for i flere år.
– Sikker nettleser er et viktig verktøy for å kunne gjennomføre KI-fri undervisning og vurdering, sier Nyhuus.
I undersøkelsen svarer halvparten av respondentene at de bruker KI sammen med elevene i undervisningen.
– Her spiller både årstrinn, modenhet og fagenes egenart inn. De aller færreste ser det ikke som riktig å introdusere KI i småskolen, sier Nyhuus.
I prinsippene om KI i skolen framkommer det at Lektorlaget mener grunnskolens barnetrinn bør skjermes for KI-bruk, og at skolen bør lære elevene om hvordan ulike KI-verktøy er bygd opp, om KIs algoritmer, data, bias og treningsgrunnlag, før en kan starte en lærerveiledet utprøving av bruk i fagene. Lektorlaget ønsker at det utvikles et eget teknologifag for både ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Omkring halvparten av respondentene oppgir egen utforsking som den viktigste kilden til kompetanse om bruk av KI i skolen.
– Bare knappe 1,2 og 2,6 prosent oppgir etterutdanning og videreutdanning som viktigste kilde til kompetanse. Helt åpenbart trengs det et kompetanseløft, ikke nødvendigvis fordi man skal bruke KI mer, men for å god kunnskap om teknologien og hva som er utfordringene og mulighetene med den, avslutter Nyhuus.
Lektorlaget mener lektorer og lærere må tilbys fagrelevant etter- og videreutdanning i digitalisering og kunstig intelligens.
– Hvis en innfører teknologifag, krever det også omfattende videreutdanning. Det må selvsagt også stilles kompetansekrav for undervisning i teknologifag, sier Nyhuus.
KI som læringsstøtte?
Lektorlaget spurte også hvordan medlemmene opplever at KI kan være til hjelp i opplæringen.
Cirka en tredel av de som svarte, er enige i at bruk av KI-verktøy som læringsassistent for elevene vil gi elevene en bedre og mer tilpasset opplæring.
Rundt en fjerdedel er enige i at KI er til stor hjelp for faglig svake elever.
En tredel er enige i at bruk av KI effektiviserer skriveprosessen.
