Flere startet på lektorutdanning og PPU
Nye tall viser hvor mange som i høst startet på en utdanning ved universitet eller høyskoler. – Det er bra for fellesskolen at flere studenter starter på lektorutdanning og PPU, sier Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus.
Illustrasjonsfoto: iStock.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Over 107.500 studenter møtte til studiestart ved universiteter og høyskoler i høst. Det er rekordmange. Også på lektorutdanningene og PPU har antall studenter økt:
- 1020 startet på en femårig lektorutdanning i høst, mot 890 i 2025 og 870 i 2024.
- 2370 startet på PPU, mot 2065 i 2025 og 2215 i 2024.
- Oppmøtet til grunnskolelærerutdanningene går ned 4 prosent sammenliknet med 2025. Det er likevel en økning på cirka 15 prosent fra 2024.
– Fellesskolen trenger kvalifisert arbeidskraft, så dette er gode nyheter, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget.
Ønsker faglig fordypning
– Tallene viser at flere vil ta en femårig masterutdanning med faglig fordypning, legger hun til.
Tidligere i høst sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring. Der foreslår man krav om praksisnære masteroppgaver. Dette forslaget vil svekke muligheten for fordypning i undervisningsfagene.
– Lektorlaget er bekymret for at dette vil kunne svekke rekrutteringen til lektorutdanningene. Mange lektorstudenter ønsker å skrive disiplinfaglige masteroppgaver og velger studiet nettopp på grunn av den faglige fordypningen, sier Nyhuus.
Bedre lønns- og arbeidsvilkår rekrutterer
Hun understreker at lektor- og lærerutdanningene må tilrettelegge for at flest mulig gjennomfører studieløpet og sørge for et godt samarbeid mellom universitet og praksisfeltet.
– Det viktigste rekrutteringstiltaket til yrket vårt er uansett gode lønns- og arbeidsvilkår for de som allerede jobber i skolen. Lektorlaget jobber både for en bedre lektorutdanning og for bedre lønns- og arbeidsvilkår for lektorer.