Frykter større forskjeller i lærer- og lektorutdanningene

– Skolen trenger lærere med god faglig fordypning. De integrerte lektorutdanningene og fagmaster med praktisk-pedagogisk utdanning har vært en garanti for dette. Nå får vi inntrykk av at departementet er mest opptatt av lærerutdanningene som kvalifiserer til de laveste skoletrinnene. Muligheten for fordypning i få undervisningsfag, slik vi trenger for de øverste skoletrinnene, vil settes under press, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget

Kunnskapsdepartementet sendte forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring i dag. De legger vekt på at de nye rammeplanene skal gi tydeligere krav til hva lærere skal lære gjennom studiene. Samtidig innebærer forslaget mindre detaljerte krav til strukturen på studieprogrammene enn i dag, og institusjonene bes tenke innovativt om bachelor- og masteroppgaver, flere undervisningsfag og organisering av praksis.

– Lektorlaget har advart mot at dette vil i praksis føre til større ubegrunnede forskjeller i utdanningene, og at den nasjonale kvalitetssikringen blir svakere, sier Nyhuus.

Forslaget gir rom for masteroppgave på 30 studiepoeng som i dag, men departementet vil ikke stille strengere minstekrav til masteroppgaven enn det generelle kravet i universitets- og høyskoleforskriften.

Lektorutdanningene må bestå

Kunnskapsdepartementet foreslår blant annet at rammeplanene ikke skal slå fast navnet på utdanningene. Departementet vil legge ansvaret på institusjonene for å navngi utdanningene, slik at det er tydelig hvilken kompetanse kandidatene får. De oppfordrer institusjonene til å samle seg om måter å navngi utdanninger med samme innretning.

– Lektorlaget mener det er viktig at navnet på utdanningen tydelig viser innhold, nivå og forventninger i utdanningen, sier Nyhuus.

Hun viser til at navn signaliserer hva slags kompetanse samfunnet kan forvente.

– Lektorutdanningene kjennetegnes av solid faglig fordypning kombinert med prosesjonskompetanse. Å tone ned denne fagligheten vil svekke både rekrutteringen og fagets egenart.

Master som hovedmodell

I forslaget står det at det er «bred enighet om at en integrert masterutdanning fortsatt skal være hovedmodell for lærerutdanning rettet mot grunnskolen og videregående skole». Det foreslås ingen endringer i utdanningsnivået.

– Lektorlaget er fornøyd med at man holder på master som hovedmodell. Undervisningskompetanse fører til bedre læring og sosial mobilitet. Det er avgjørende for kvaliteten i skolen at elevene blir undervist av lærere som har studert fagene de underviser i.