Frykter større forskjeller i lærer- og lektorutdanningene

– Skolen trenger lærere med god faglig fordypning. De integrerte lektorutdanningene og fagmaster med praktisk-pedagogisk utdanning har vært en garanti for dette. Nå får vi inntrykk av at departementet er mest opptatt av lærerutdanningene som kvalifiserer til de laveste skoletrinnene. Muligheten for fordypning i få undervisningsfag, slik vi trenger for de øverste skoletrinnene, vil settes under press, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Kunnskapsdepartementet sendte forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring i dag. De legger vekt på at de nye rammeplanene skal gi tydeligere krav til hva lærere skal lære gjennom studiene. Samtidig innebærer forslaget mindre detaljerte krav til strukturen på studieprogrammene enn i dag, og institusjonene bes tenke innovativt om bachelor- og masteroppgaver, flere undervisningsfag og organisering av praksis.

– Lektorlaget har advart mot at dette vil i praksis føre til større ubegrunnede forskjeller i utdanningene, og at den nasjonale kvalitetssikringen blir svakere, sier Nyhuus.

Lektorutdanningene må bestå

Kunnskapsdepartementet foreslår blant annet at rammeplanene ikke skal slå fast navnet på utdanningene. Departementet vil legge ansvaret på institusjonene for å navngi utdanningene, slik at det er tydelig hvilken kompetanse kandidatene får. De oppfordrer institusjonene til å samle seg om måter å navngi utdanninger med samme innretning.