Anonyme klager og arbeidsrettslige tiltak — Lektorlaget
Anonyme klager og arbeidsrettslige tiltak
Skoleledere har lenge akseptert anonyme klager om lektorer og lærere som grunnlag for å iverksette videre undersøkelser. Hvordan skal du som er lektor forholde deg til dette?
Illustrasjonsfoto: iStock
Else Leona McClimans
Advokat og leder av juridisk kontor
Publisert
Bruk av anonyme klager i skoleverket er ikke nytt. Tidligere så vi at skoleledere brukte anonyme klager som en indikasjon på at ledelsen måtte følge med på lektoren eller en bestemt klasse. Dette er i ferd med å endres.
Skjerpet aktivitetsplikt
Det vanligste er klager på jobbutførelsen eller klager som omhandler det relasjonelle eller atferdsmessige ved yrkesutøvelsen. Det er særlig på sistnevnte punkt det nå snubles: Som følge av endringene i skolemiljøbestemmelsene i opplæringsloven kapittel 12, ser vi eksempler på at noen rektorer for raskt setter i gang reaksjoner overfor lektorer når anonyme klager kommer.
Det er ikke greit at anonyme klager alene brukes som grunnlag for å iverksette arbeidsrettslige tiltak mot lektorer. En skjerpet aktivitetsplikt innebærer ikke et pålegg om å iverksette strakstiltak som gjør at alle andre og mer nyanserte tilnærminger bortfaller.
Skolemiljøreglene i opplæringsloven har et godt formål: De skal sikre at alle elever har et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Mobbing og trakassering fører til mistrivsel og dårlige prestasjoner. Skolen skal ha nulltoleranse for dette.
Alle som arbeider på skolen har en aktivitetsplikt, med meldingssplikt til rektor: Dersom det er mistanke om at en som arbeider ved skolen krenker en elev, er de ansatte pålagt en skjerpet aktivitetsplikt ved at de straks skal melde fra til rektor , og rektor skal melde fra til skoleeier . Undersøkelse og egnede tiltak som skal sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, skal straks iverksettes.
Tolkning av «krenkelse»
Opplæringsloven § 12-5 har to delvis motstridende elementer: Det skal lite til før rektors aktivitetsplikt utløses. Denne er skjerpet når det gjelder lærer-elev-relasjonen, med mindre meldingen om krenkelse åpenbart er grunnløs. Samtidigskal arbeidsgiver vurdere nøytralt om en krenkelse virkelig foreligger.
Begrepet «krenkelse» kan ikke tolkes så vidt at alt faller innunder dette begrepet. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser fra både elever og ansatte. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen skal ha nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing.
Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.
Selv om begrepet krenkelser skal tolkes vidt, og mobbing og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, er det ikke ment å omfatte enhver handling. Det må ligge noe mer kvalifisert bak, som må undersøkes før tiltak settes inn.
Aktivitetsplikten kan innebære tiltak for å beskytte den enkelte elev, uten at dette innebærer arbeidsrettslige reaksjoner mot læreren. Selv om rektor er pålagt en aktivitetsplikt, er hen som arbeidsgiver pålagt å følge de helt alminnelige prinsippene for god saksbehandling av klager mot den enkelte arbeidstaker.
Bruken av anonyme klager stiller langt strengere krav til arbeidsgivers faktaundersøkelse enn når identiteten til klager er kjent. At klager av ulike grunner ønsker å være anonym, innebærer at man ikke får mulighet til direkte kontradiksjon og dialog mellom klager og påklagede.
Den som formidler en slik klage – vanligvis rektor – bør være spesielt varsom med at alle fakta i klagen verifiseres, og må sikre at kontradiksjon ivaretas for påklagede. I metodikken som anbefales brukt ved faktaundersøkelser på arbeidsplassen knyttet til psykososiale forhold, blir det ikke akseptert at klager er anonym. Dette fordi formålet med en slik undersøkelse er å møte saken med fakta, åpenhet, forutberegnelighet og rettssikkerhet, hvor kontradiksjon må sikres.
Skeptisk til anonymitet
Lektorlaget har en grunnleggende prinsipiell holdning om at anonyme klager aldri er å anbefale fordi de ikke kan følges opp på en forsvarlig måte. Ett av skolens samfunnsoppdrag er å utdanne elever til å bli demokratiske borgere. Å lære dem opp til å klage i det offentlige rom og stå for sine klager, er en del av en demokratisk opplæring. Grunnleggende rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling i enkeltsaker er en del av det som må læres.
Konkret om krenkelsen
Om et tiltak som rettes mot en lektor skal baseres på anonyme klager, stilles det spesielle krav til arbeidsgiver.
Arbeidsgiver skal i så stor grad som mulig konkretisere og verifisere de opplysninger som fremkommer, og arbeidstaker skal få anledning til å uttale seg om hver enkelt hendelse. Arbeidstaker må få opplyst og dokumentert rent konkret hva som er vurdert som «trakasserende» eller «krenkende», for dermed å kunne komme med sine innspill til avklaring av saksforholdet.
Det er mange hendelser som fremstår i et noe annet lys når en lektor får forklart seg om hendelsen, enn når elevene selv beskriver sin subjektive opplevelse av hva som har skjedd. Arbeidstaker må også stille seg åpen for å høre hva disse klagene gjelder, og om det kan være noe hold i noen av påstandene.
Bruk av anonyme klager som grunnlag for arbeidsrettslige reaksjoner er spesielt problematisk i tilfeller hvor skolen innledningsvis i oppfølgningen av enkeltelever gjør dårlige undersøkelser, ved at lektoren for eksempel ikke kalles inn til et møte og får mulighet til å uttale seg om hva som faktisk har skjedd. Når undersøkelsen er mangelfull, vil også tiltak basert på den mangelfulle undersøkelsen fremstå som premature eller ikke treffende. Dette bør ha konsekvenser for hvilke virkemidler som velges. Tiltaket skal være nødvendig og egnet.
Hodet må være med
Lektorens rett til kontradiksjon – å imøtegå og uttale seg om motpartens fremstilling av saken – skal ikke ofres når rektorene skal vise handlekraft som følge av opplæringslovens bestemmelser om elevenes skolemiljø. En arbeidsrettslig reaksjon er innenfor arbeidsgivers styringsrett. Det forutsetter at reaksjonen er saklig, basert på objektive fakta, at saksbehandlingen har vært forsvarlig, og at arbeidstaker har fått anledning til full kontradiksjon omkring de forholdene som utløste reaksjonen eller tiltaket.
Hodet må fortsatt være med. Det er forskjell på at en elev for eksempel er blitt utsatt for urettmessig fysisk inngripen og at en elev kan kjenne på ubehag fordi hen mistrives i en skolesituasjon. Virkemidlene må også tilpasses deretter.
