Etter nesten ti år med den såkalte mobbeparagrafen §12-5 (tidligere §9A-5) er praktiseringen fortsatt verken klar eller entydig, selv om vi merker en stor forbedring. Det er fortsatt lite debatt blant lektorer og lærere om hva som er en krenkelse.
Bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 12 gjelder elevenes skolemiljø. Alle elever har krav på et trygt og godt skolemiljø, med nulltoleranse for krenkelser. Skolens tiltaksplikt er basert på elevens subjektive opplevelse.
Vurderingen av om en krenkelse har funnet sted eller ikke, beror på en objektiv vurdering av den konkrete hendelsen: Har en krenkelse forekommet eller ikke? Dette forutsetter en grundig undersøkelse av fakta i saken, hvor også lektoren eller læreren må høres: Hva har skjedd? Hvilken kontekst oppsto hendelsen i?
Det er imidlertid viktig å være klar over at skolen kan ha en tiltaksplikt rettet mot den enkelte eleven som er utrygg, selv om det objektivt sett ikke har forekommet en krenkelse. Poenget med at elevens subjektive opplevelse vektlegges, er at dette er avgjørende for elevens læringspotensial. Dersom en elev ikke har det bra på skolen, uavhengig av om det faktisk har skjedd en krenkelse fra elever eller lærere, kan skoleeieren likevel ha plikt til å sette inn tiltak for at de skal få det bedre. Skolen kan ikke sette inn tiltak rettet mot andre, enten medelever eller ansatte, som begrenser dem, uten at det objektivt sett har forekommet en krenkelse.
Skolelederens to roller
Ingen er uenige i at bestemmelser om elevenes skolemiljø er viktige. Utfordringen for skoleledere er at ikke bare skal elever ha et godt skolemiljø, men lektorer og lærere som arbeidstakere skal også ha et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø.
Dette betyr at skolelederne på en god måte må håndtere to parallelle roller samtidig når lektorer og lærere involveres i skolemiljøsaker: De må både ivareta rollen som leder for elevene og rollen som arbeidsgiver for de ansatte. Det er når skolelederen ikke skjønner denne doble rollen at skolemiljøsaker virkelig blir utfordrende.
I saker der lektor anklages for å ha krenket en elev, går man inn i en tosporet prosess. Prosessen handler om både elevens rettigheter etter opplæringsloven og om lektorens rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Men forutsetningen for dette tosporede løpet er at rektor etter en forsvarlig saksbehandling finner at lektoren faktisk har krenket eleven.
Håndtering av personalsaker
Utfordringen i «kapittel 12-saker» hvor lærere opplever seg rettsløse, handler om utydelig og uforutsigbar saksgang fra skoleledernes side. Skolelederens sanksjonering kan være alt fra veiledning og irettesettelser, til oppsigelse og avskjed. Virkemidlene varierer, men vår klare anbefaling til skoleledere er at det lønner seg å tenke seg nøye om og bare handle når det er fastslått at en krenkelse faktisk har funnet sted.
Det er skolens agering før det er konstatert en krenkelse, som er uryddig. Et eksempel er å omplassere en lærer før det er fastslått at det har skjedd en «krenkelse». Omplassering må være saklig og ikke skje på en måte som oppleves vilkårlig. Selv om omplassering er innenfor styringsretten, er det en uklok ledelsesstrategi. En omplassering vil av omgivelsene ofte tolkes som en bekreftelse på at en krenkelse faktisk har funnet sted.
Dersom beslutninger fremstår som vilkårlige og et resultat av uklar saksbehandling, kan dette føre til at andre kollegaer ved skolen blir bekymret for sin egen rettssikkerhet. Det er med på å skape enda mer bekymring når ansatte blir informert om at det «er åpnet en skolemiljø-sak på deg», selv om bekymringene kan være ugrunnede. Skoleledere har en plikt til å undersøke sakens faktum når en lektor beskyldes for å ha krenket en elev. Det er ikke dermed sagt at skolelederen har tatt elevens parti.
Uavhengig av dette anbefaler vi lektorer som anklages etter kapittel 12 om ikke å gå i «angrepsmodus», men heller følge disse rådene:
Ha en spørrende og undrende innstilling til påstandene som fremlegges fra rektor.
Husk at du har rett til å få vite både hvem som har fremsatt påstanden og hva påstandene gjelder.
Vær nøye med å gi en skriftlig beskrivelse av hendelsen og konteksten for hver enkelt påstått krenkelse, og bruk nøytral og beskrivende ordlyd.
Hvordan slike saker håndteres handler til syvende og sist om relasjonsforståelse og relasjonsbygging: Skolen har plikt til å sørge for at eleven har et trygt og godt skolemiljø, men også for at lektoren har et forsvarlig arbeidsmiljø.
Lite rettspraksis om krenkelser i skolen
Rettspraksis i saker hvor lektorer anklages for å ha krenket en elev, finnes knapt. Der er tre oppsigelsessaker som er behandlet av lagmannsretten. Utover dette pågår det noen rettslige prosesser, og det er noen spredte uttalelser i klagesaker behandlet av statsforvalterne.
En oppsigelsessak fra Frostating lagmannsrett fra 2018 gjaldt en lærer i en 5. klasse. Læreren hadde gitt en elev et klapp på baken. Lagmannsretten vurderte at hendelsen lå i gråsonen for hva som innebar en krenkelse, men at dette ikke var nok grunnlag for oppsigelse. Læreren hadde også stoppet eleven fysisk da han forsøkte å gå ut av et grupperom hvor han skulle få leksehjelp. Denne handlingen var kritikkverdig, men heller ikke nok til å utgjøre saklig grunn for oppsigelse.
En oppsigelsessak fra Eidsivating lagmannsrett i 2021 gjaldt mange ulike forhold over flere år. Noen av punktene ble vurdert som uheldige og upassende, men ikke alvorlige nok til at de i seg selv utgjorde grunnlag for oppsigelse. Retten fant derimot at ulovlig filming av elevene og publisering på lærerens snapchatkonto med teksten «samtlige elever skulle ha hatt en IOP», var grunnlag for oppsigelse. Retten fant uttalelsen egnet til å krenke elevenes selvfølelse og sterkt kritikkverdig.
Utfordringen med begge dommene er at det er vanskelig å trekke noen generelle retningslinjer fra dem. I saken der det ble oppsigelse, mente lagmannsretten at læreren ikke var skikket som lærer og viste «en grunnleggende mangel på forståelse for hvordan en lærer skal opptre overfor sine elever».
Vanlig yrkesutøvelse
I mange saker opplever vi at påstander om krenkelser oppstår i situasjoner som omhandler undervisningspersonalets yrkesutøvelse: Det kan være klager på svak klasseledelse eller situasjoner hvor eleven er misfornøyd med karaktersettingen. Ro og orden i klasserommet er et gode for alle elever, men elever som bråker kan mene at de er krenket av grensesettingssituasjonen.
I andre tilfeller kan noen elever mene seg krenket av innholdet i undervisningen, for eksempel i samfunnsfag, KRLE, naturfag eller når det undervises i visse historiske hendelser. Lektorer skal som en del av undervisningsoppdraget undervise om temaer som kan gi konflikt i læringsarbeidet.
En viktig verdi ved elevens læring er å bli utfordret, møte uenighet og måtte argumentere for sine synspunkter i tråd med alder og modenhet. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.
Er det derimot et nedrig eller sjofelt angrep på elevers personlige integritet, selvforståelse eller virkelighetsforståelse, som ikke har sammenheng med diskusjoner om metodevalg, vurderingsformer og karakterer og annet som er innenfor skolens læreplan, kan en «krenkelse» ha forekommet.
Hva er «normalt»?
Undervisning er undervisningspersonalets hovedoppgave. Lektorer og lærere forventes å være vennlige, høflige, omsorgsfulle og evne å se den enkelte eleven. Det forventes at du ikke er ufin eller forskjellsbehandler elever. Du skal oppfylle vanlige tjenesteplikter som å overholde lovpålagt taushetsplikt og ikke krenke elevene fysisk.
Utfordringen er gråsonene: Når opptrår en lektor eller lærer utenfor det som normalt kan forventes at det kan gi grunnlag for oppsigelse? Og hvilken fysisk inngripen kan være tillatt uten at dette medfører oppsigelse?
Vurderingen av om en «krenkelse» foreligger eller ikke, tar utgangspunkt i hva en normalt kan forvente av en lektor. Diskuterer egentlig profesjonsfellesskapene på skolen hva som er en krenkelse, og hvordan det er forventet at en «normal-lektor» oppfører seg?
Profesjonsfellesskapets forståelse av hva som utgjør krenkelser eller ikke i skolemiljøsaker er høyst betimelig. En diskusjon vil kunne gi et kunnskapsløft blant personalet om hva bestemmelsene om skolemiljø innebærer, og kan også fungere som hjelp.
