Ytringsfrihet i lektorjobben

Til tross for det sterke vernet av ytringsfriheten til ansatte, er det ikke uvanlig at ansatte i skolen er usikre på hva man kan uttale seg om.

Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, vil du som hovedregel være innenfor ytringsfriheten.

• Har du ytret deg som privatperson eller fagperson?
• Har du vært i god tro når det gjelder grunnlaget for uttalelsen?
• Har du ordlagt deg saklig og unngått hatske, krenkende, diskriminerende utsagn?

Les mer om ytringsfrihet på arbeidsplassen og forskjellen mellom lojalitetsplikt og ytringsfrihet her (lenke).

Hva er varsling?

Varsling er kort sagt å rapportere om forhold på arbeidsplassen som er ulovlige eller kritikkverdige.

Arbeidsmiljøloven angir kun når arbeidstaker har rett til å varsle. Allment forstås varsling slik at det er å si ifra om eller rapportere om forhold som man mener er ulovlig eller kritikkverdig.

Ifølge arbeidsmiljøloven vil kritikkverdige forhold være forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske, er ikke varsling. Det samme gjelder kritikk basert på faglig uenighet eller forhold man mener er kritikkverdige ut ifra eget politiske ståsted eller personlige overbevisning.

Misnøye om eget arbeidsforhold eller hvordan en arbeidsgiver bruker styringsretten sin, faller heller ikke innunder varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Loven gir eksempler på hva som kan være kritikkverdige forhold. Dette er forhold som kan innebære fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personvernet.

En fellesnevner er at forholdene som hovedregel må ha en viss allmenn interesse. Dersom det du vil varsle om bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, regnes ikke dette som en varsling i arbeidsmiljølovens forstand. Dette vil være en melding i en personalsak.

Hvordan varsler jeg?

Som hovedregel skal du først varsle internt i virksomheten til nærmeste leder. Hvis det er vanskelig å varsle til nærmeste leder, for eksempel fordi saken gjelder vedkommende, kan du varsle til en annen representant for arbeidsgiver. Det kan være en på ledernivået over din nærmeste leder.

Alle virksomheter som har flere enn fem ansatte plikter å ha varslingsrutiner. Rutinene skal utarbeides i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte, rutinene kan ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle. Rutinene skal være skriftlige og skal minst inneholde følgende:

• Oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
• Fremgangsmåte for varsling
• Fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling

Varslingsrutinene skal være lett tilgjengelig for ansatte. Du kan alltid varsle via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Du kan dessuten alltid varsle eksternt til en offentlig myndighet, for eksempel Arbeidstilsynet eller Helsetilsynet.

Loven stiller ikke noe formkrav til et varsel. Man kan varsle muntlig eller skriftlig per e-post, tekstmelding, i digitale løsninger et cetera.

Man kan også varsle anonymt. Dette er noe vi som hovedregel ikke anbefaler, da det kan være vanskelig for arbeidsgiver å følge opp et anonymt varsel på en hensiktsmessig måte. Vi mener at arbeidsgiver uansett bør håndtere varslene på en konfidensiell måte.

Inneholder varselet opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven, er en statlig eller kommunal arbeidsgiver bundet opp av dette.