Hva tjener man som sensor?

Alle med tilfredsstillende undervisningskompetanse kan være sensorer. Det finnes ingen retningslinjer utover det. Du får timelønn etter statens satser.

Det er rektor som foreslår sensorer, og statsforvalteren som formelt oppnevner sensorer ved sentralt gitt skriftlig eksamen.

Sensorer blir avlønnet med timelønn som lektor etter statens satser. Du får ingen overtidsbetaling, kvelds- eller helgetillegg, til tross for at det er da det meste av arbeidet foregår.

• Sitter du i en eksamens- eller prøvenemnd eller har sensoroppgaver, skal du bruke satser for nemndarbeid.
• Satsene finner du i Utdanningsdirektoratets oversikt her (ekstern lenke)
• Her finner du mer informasjon om å sensurere eksamen (ektern lenke)

Som sensor er man oppdragstaker, ikke arbeidstaker. Oppdraget gis av statsforvalteren, kommunen eller fylkeskommunen. Lærere i grunnskolen og videregående skole tar på seg et oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i – som ekstern sensor.

Som oppdragstaker omfattes man ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakere har ikke rett til feriepenger. Du har heller ikke rett til sykepenger dersom du skulle bli syk.

Ved sentralt gitt skriftlig eksamen er det statsforvalteren som er oppdragsgiver. Oppdraget inngår ikke som en del av det sentrale avtaleverket for lærere, men er en individuell privatrettslig avtale.

Ved lokalt gitt muntlig eksamen er det skoleeier (kommunen/fylkeskommunen) som er oppdragsgiver.