Hva er varsling, varslingsplikt og varslingsrutiner

Hva er varsling? Arbeidsmiljøloven angir kun når arbeidstaker har rett til å varsle, men allment forstås varsling slik at det er å si ifra om eller rapportere om forhold som man er blitt gjort kjent med og som man mener er ulovlig eller kritikkverdig.

Hva er ikke varsling? Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske, er ikke ansett for å være varsling. Det samme gjelder kritikk som er basert på faglig uenighet eller forhold man mener er kritikkverdige ut ifra eget politiske ståsted eller personlige etiske overbevisning.

Misnøye om eget arbeidsforhold eller misnøye rundt hvordan en arbeidsgiver bruker styringsretten sin, faller heller ikke innunder varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Når har du varslingsplikt? Ifølge Arbeidsmiljøloven § 2-3 har man en varslingsplikt hvis man oppdager at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
Loven stiller ikke noe formkrav til et varsel. Man kan varsle muntlig eller skriftlig per e-post, tekstmelding, digitale løsninger et cetera.

Man kan også varsle anonymt. Dette er noe vi som hovedregel ikke anbefaler, da det kan være vanskelig for arbeidsgiver å følge opp et anonymt varsel på en hensiktsmessig måte. Vi mener at arbeidsgiver uansett bør håndtere varslene på en konfidensiell måte.

Inneholder varselet opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven, er en statlig eller kommunal arbeidsgiver bundet opp av dette.

Varslingrutiner: Alle virksomheter som har flere enn fem ansatte plikter å ha varslingsrutiner. Rutinene skal utarbeides i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte, rutinene kan ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle. Rutinene skal være skriftlige og skal minst inneholde følgende: Oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold Fremgangsmåte for varsling Fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling Varslingsrutinene skal være lett tilgjengelig for alle ansatte i virksomheten.