Tydelig beskjed om tiltak i skolen

Torsdag var Lektorlaget invitert til Stortinget av Venstre og Arbeiderpartiet for å gi innspill til hvilke endringer som bør gjøres i norsk skole i tiden fremover. Syv partier møtte til innspillsmøtet med skoleorganisasjonene.

Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus og leder i Venstre Guri Melby utenfor Stortinget. Bilde. — *Venstres leder Guri Melby inviterte Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus til et skolemøte på Stortinget torsdag.*

Publisert 18. september 2026

Skrevet av redaksjonen

Bakteppet for skolemøtet på Stortinget denne uken var brevet fra Lektorlaget og fem andre skoleorganisasjoner som oppfordrer til et skolepolitisk forlik.

– Nå er det avgjørende at Stortinget først og fremst tar ansvar for de overordnede rammene for skolen vår, som finansiering, kvalifiserte lærere, kvalitetssikrede læremidler og et likeverdig tilbud til elevene, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

I det ekstraordinære møtet med syv politiske partier kom Nyhuus med forslag til hvilke tiltak som må prioriteres:

Våg å skjerpe kompetansekravene
Skolens kjerneoppgave, undervisning, må prioriteres
Mer konkrete læreplaner
Man må sikre gode læremidler og faglig styrt digitalisering
Slutt å trekk penger og makt ut av klasserommet

Også Arbeiderpartifraksjonen i utdanningskomiten kalte inn til møte samme dag, hvor Nyhuus fremmet de samme budskapene.

Lektorlagets leder var i tillegg svært tydelig på at Arbeiderpartiet må være varsom når det gjelder budskapet deres om mer statlig styring

– Lærernes metodefrihet må ligge til grunn hele veien, sier Nyhuus.

Politisk samling om skolen nå!

(Brevet ble publisert i VG. red.anm.)

Politikerne må komme sammen om rammer for skolen som gir ro og langsiktig satsing. Politikken må sikre forutsigbarhet for ressurser og økonomi, og den må gi ledere og lærere ro til å utforme innhold og arbeidsmåter.

PISA-resultatene som kom i går, er den tredje rapporten siden i sommer som tegner et dystert bilde av de målbare resultatene i skolen. Først meldte Riksrevisjonen at skolen ikke klarer å gi elevene gode nok grunnleggende ferdigheter, og Fellesskoleutvalget tegner et bilde av en skole som ikke er rigget for de store samfunnsutfordringene som slår inn i skolen. PISA-resultatene føyer seg derfor inn i denne fortellingen om en skole som ikke makter å lære elevene det vi forventer at de skal lære.

Det siste vi trenger nå, er partipolitikere som nok en gang rir kjepphestene sine inn i skolen og skal detaljstyre undervisningspraksis og overstyre læreres og skolelederes profesjonelle kunnskaper og handlingsrom.

Derimot trenger vi sårt et skolepolitisk forlik med tverrpolitisk enighet om å sikre ressursene til elevene og stanse kuttene i skolesektoren. For som Fellesskoleutvalget viser: Hver krone som puttes inn i skolen, kommer ut som bedre resultater i andre enden. Det betyr at hver krone som kuttes, også er å legge opp til svakere resultater.

Elevene i skolen fortjener nå at politikerne setter seg sammen og bruker dagens kunnskapsgrunnlag som grunnlag for et forpliktende, tverrpolitisk skoleforlik. Vi som representerer lærere, skoleledere, elever og foreldre, ber om en kraftfull politisk satsing som står seg gjennom skiftende regjeringer.

Dette er ikke tiden for å fortsette å trekke penger ut av skolen med begrunnelse i de demografiske endringene. Dette er tiden for en kraftfull satsing på skolen.

Zaid Norzai Ahmmad, leder i Elevorganisasjonen

Ståle Sand Kalkvik, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag

Mona Søbyskogen, leder i Skolelederforbundet

Jon Oddvar Holthe, leder i Skolenes Landsforbund

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet