I grensen mellom styringsrett og autonomi: Hva kan rektor styre med?
Når kan rektor bestemme? Noen ganger er grensen for styringsretten uklar, skriver Else Leona McClimans i denne Jurdisk talt. Illustrasjonsfoto: iStock
Else Leona McClimans
Advokat og leder av juridisk kontor
Publisert
Mellom rektors styringsrett og hva lektoren lydig og lojalt må finne seg i, er det gråsoner. På noen områder er rektor gitt tydelig styringsrett. Da er bruken av styringsretten grei, selv om lektoren er uenig. Andre ganger er grensen for styringsretten mer uklar.
Noen ganger går særskilt handlekraftige rektorer utover egen styringsrett. Det argumenteres også med «styringsrett» for å dunke gjennom omtvistede endringer både på gruppenivå og overfor den enkelte. Det er ugreit.
Ulovfestet rettslig norm
Arbeidsgiverens «styringsrett» står ikke uttrykkelig i arbeidsmiljøloven eller andre lover. Den er en konsekvens av arbeidsavtalen og en norm utviklet i rettspraksis. Selv om styringsretten ikke står uttrykkelig i loven, gjelder den! Men den manglende skriftligheten gjør at styringsrettens rammer er vanskeligere tilgjengelig for ikke-jurister som ikke følger med på utviklingen av normen. (Men noe må jo vi jurister i fagforeninger ha å gjøre.)
Styringsrett innenfor rettslige rammer
Arbeidsgiverens styringsrett er definert som en rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeid og oppgaver. Styringsretten må utøves innenfor rammene av hva som er lovlig, og hva som er (tariff)avtalt.
Rektors styringsrett er ikke altomfattende. Den begrenses av arbeidsavtalene til den enkelte og hvilke arbeidsoppgaver undervisningspersonalet har som er lovfestet eller sedvanefestet. Styringsretten beskrives som en restkompetanse.
Når spørsmålet om en handling eller et unntak er innenfor eller utenfor rektors styringsrett, må det kartlegges og utforskes før vi kan gi et klart svar: Hva sier arbeidsavtalen og stillingsbeskrivelsen til den enkelte? Står det noe i lovgivning, tariffavtale eller reglement om det du lurer på? I hvilken retning peker sedvaner i bransjen eller praksis i arbeidsforhold?
Her er en kort oppsummering av hva du som lektor må tåle av bruk av styringsrett fra arbeidsgiverens side, og hva våre «gjengangere» er.
Endringer i fag og oppgavefordeling er stort sett «innafor»
Lektorlaget får hver høst telefoner fra frustrerte lektorer om nye fag og oppgaver som tres ned over hodet på dem ved skolestart uten at endringen er kommunisert. En gjenganger gjelder litt smale fag, hvor faglæreren brått blir syk eller skal i permisjon. Skolen har ikke ansatte med lik fagkompetanse til å overta, og må legge et puslespill. Naturfagslæreren settes til å undervise i musikk, og engelsklæreren må ta et tak i formingssalen. Skrekkslagne lektorer uten studiepoeng i faget spør: Er dette lov? Kan rektor bestemme dette? Må jeg? Og ja, det kan rektor. Opplæringsloven har et tydelig unntak for relevant fagkompetanse i undervisningsfag. Unntaket sier at skoleeieren «kan fråvike krava til relevant kompetanse i undervisningsfag dersom det er nødvendig fordi skolen ikkje har nok tilsette i lærarstilling som oppfyller krava. Ei slik avgjerd skal vurderast på nytt kvart skoleår».
Begrunnelsen for lovens snevre unntak er at skoleeier årlig skal slippe å gå til oppsigelse av kvalifiserte fast ansatte med «feil» fagkombinasjoner sett opp mot skolens aktuelle behov dette ene skoleåret. Unntaket er de tilfeller hvor det tydelig står i lektorens arbeidskontrakt hvilke fag/fagkombinasjoner stillingen gjelder. Det gjøres sjelden, men dobbeltsjekk for sikkerhets skyld.
Dette gjelder tilsvarende for fagfordeling. Det er ingen lektorer som har hevd på å beholde samme fag år etter år. Det rektor har en plikt til, er å bruke skolens faglige ressurser på best mulig måte, og at fagfordelingen kollegaer imellom gjøres saklig.
Instruksjon i metodikk og karakterer er ikke innafor
Så lenge lektoren holder seg innenfor læreplanen og underviser i henhold til kompetansemålene, har rektor liten instruksjonsrett når det gjelder hvordan det skal undervises. Det er lektorens kompetanse og samarbeidet i profesjonsfellesskapene på skolen som vil være styrende for undervisningen som gis. Alle grupper er ulike, og undervisningsmetodikken må tilpasses gruppens egenart.
Tilsvarende er det for karakterfastsetting. Så lenge lektoren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag og utøver karakterfastsettelsen saklig og i tråd med faglige normer, er det lektoren som er ansvarlig etter opplæringsforskriften. Det er faglæreren som setter standpunktkarakter.
Men så står det i forskriften:
«Dersom rektor er i tvil om at reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde i eit fag, kan rektor krevje at faglæraren gjer ei ny fagleg vurdering før karakteren blir fastsett og ført.»
Altså ligger den faglige vurderingen fortsatt hos faglæreren, men begrunnelsen for karakterfastsettingen må tydeliggjøres.
Et særlig unntak gjelder dersom en elev ikke kan få standpunktkarakter i et fag og har fått tilstrekkelig varsel. Da skal rektor selv fatte vedtak om at det ikke blir gitt standpunktkarakter i faget.
Oppgaver som renhold, vakthold og helsehjelp er sjelden innafor
I trangere kommuneøkonomi-tider fokuserer noen kommuner mer på innsparinger i kommuneregnskapet enn på at lektorenes kjerneoppgave er undervisning. Støttepersonalet på skolen sies opp, og det kreves at lektorene skal bruke sin (dyrere) arbeidstid på å gjøre andre gruppers arbeidsoppgaver. Dette er å spare seg til fant.
En «klassiker» er å sette lektorer til renholdsoppgaver. Det skal de ikke. Renhold er et eget fag, som skjøttes av dem med kompetanse til det. Tilsvarende gjelder for vekteroppgaver. Inspeksjon i ungdomsskoler og videregående skoler brer om seg. Noen steder argumenteres det med hensyn til skolemiljø, andre steder med kriminalitetsforebyggende hensyn og samfunnsvern. Lektorer har ingen spesialkompetanse i å håndtere farlige elever.
Ulike varianter av helsehjelp er også oppgaver lærere presses til. Det er ikke lov. Skolen skal, i samarbeid med andre instanser, sørge for at eleven får oppfylt sin rett til helsehjelp i skoletiden slik at skolen selv ikke er ansvarlig for tiltaket.
Lektorer skal drive med opplæring av eleven. Andre skal drive med helsehjelp og omsorg. Fra vårt ståsted står sondemating og annen omfattende helsehjelp til elever langt unna lektorens kjerneoppgaver.
Arbeidstid og plandager er stort sett innafor
I offentlige skoler har rektor vid adgang til å pålegge lektorer endret arbeidstid knyttet til undervisning innenfor arbeidsplanfestet tid. Om arbeidsoppgaver skal pålegges utenfor arbeidsplanfestet tid, kreves det som utgangspunkt 14 dagers varsel om dette, med mindre den lokale arbeidstidsavtalen sier at kortere varsel aksepteres.
Styringsrett og plandager for ansatte i deltidsstillinger eller graderte sykmeldinger er en gjenganger. Hvor mange plandager må en deltidsansatt være med på? Som utgangspunkt skal alt arbeid være redusert tilsvarende deltidsprosenten. Det vil si at en med 50 prosent stilling skal delta på halvparten av planleggingsdagene. Men rektor bestemmer hvilke. Rektor kan også bestemme deltagelse på alle planleggingsdagene, men da blir det viktig å tydeliggjøre hvordan arbeidsplanfestet tid i løpet av året reduseres tilsvarende.
Mange lektorer frustreres over svakt innhold i plandager; tid de kunne ha brukt på å forberede undervisning alene eller sammen med fagteam. Hva plandagene skal inneholde hvert år, er tema for drøftinger med tillitsvalgte. Når plandagene først er satt, må lektoren forholde seg til dette.
Krav om bruk av private eiendeler er ikke innafor
Arbeidsgiverens styringsrett er sterkt begrenset i arbeidstakerens fritid og privatliv. Det skal derfor mye til for at arbeidsgiverens styringsrett skal være grunnlag for å etablere en plikt til å stille en privat eiendel til disposisjon for arbeidsgiveren, enten det gjelder privat mobiltelefon eller annet fysisk eller teknologisk utstyr til utførelse av arbeidsoppgaver. Dette kan kun skje etter avtale.
Det grunnleggende arbeidsrettslige utgangspunktet er at arbeidsgiveren stiller arbeidsutstyr til rådighet for arbeidstakeren. Dersom skolen forutsetter bruk av mobiltelefon på jobb, må arbeidsgiveren skaffe og betale for disse.
Omfattende endringer krever endringsoppsigelse
De fleste arbeidsavtaler har en setning om at arbeidstakeren kan gis andre arbeidsoppgaver. Det er samtidig sikker rett at endringer av arbeidsoppgaver må gis innenfor arbeidsavtalen og rammen av stillingens grunnpreg.
Arbeidsgiverens styringsrett er ganske vid når det gjelder endringer, så lenge endringene er i tråd med forventningene til en lektor. I de tilfellene de ikke er det, må arbeidsgiveren gå til endringsoppsigelse, altså at lektoren sies opp fra nåværende stilling og tilbys en ny stilling med de endrede betingelsene. Endringsoppsigelser krever saklig grunn, og er ikke noe som kan gjøres bare fordi arbeidsgiveren ensidig ønsker å endre betingelsene i en stilling.
Er ikke selvstendig næringsdrivende
Selv om lektorer har stor faglig autonomi, er de fleste ikke selvstendig næringsdrivende, og må forholde seg til pålegg som rektor gir – om påleggene er innenfor styringsretten.
Det er mye klok utøvelse av styringsrett i skoler rundt omkring. Det er også mye god undervisning og lojal etterlevelse av styringsretten. Men vi ser også eksempler på overdreven styring, litt dårlig evne til lytting og svake lederegenskaper fra skoleledersiden. Vi ser også en del eksempler på uklok gjennomføring av lektorers autonomi på tvers av hva de er blitt beordret til.
I de aller fleste sakene er sjelden alt svart eller hvitt, det er alltid flere nyanser. Det muliges kunst i konkrete enkeltsaker er å vite hva som er «innafor» og «utafor» styringsretten, hva det er enighet om, hva som må aksepteres og ikke, og hvordan gå videre.
