Regjeringen får i oppgave å komme med forslag om endring i reglene for tilsetting av lærere. – Det er veldig bra at komiteens innstilling understreker viktigheten av at elevene møter en kvalifisert lærer i klasserommet, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Utdannings- og forskningskomiteen har lagt frem sin innstilling for Stortinget som behandler lovforslaget i dag 1. juni. Dette er et av de siste trinnene i en lang prosess med å oppdatere og fornye den omfattende opplæringsloven. Forslag til forskrifter til loven skal sendes ut på høring i løpet av det neste skoleåret.
Den nye opplæringsloven skal tre i kraft ved skolestart høsten 2024. Innen den tid skal man også gjøre en grundigere vurdering av to forhold:
Om det bør gjøres ytterligere endringer i reglene for ansettelse av lærere i skolen.
Disse to sakene skal behandles i egne prosesser i løpet av det neste året.
Kvalifiserte lærere i klasserommet
Komiteen skriver at «det må være et klart mål at ansatte i lærerstilling skal være kvalifisert og at regelverk og virkemidler må sees i sammenheng for å oppnå dette».
Innstillingen til ny opplæringslov tar ikke inn forslaget fra Opplæringslovutvalget om at bare en kvalifisert lærer kan ha ansvaret for opplæringen.
Imidlertid er komiteen enig i at en slik bestemmelse bør innføres, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om endringer i reglene for tilsetting av lærere og personalet i skolen. Dette skjer i en egen prosess til høsten.
– Norsk Lektorlag har jobbet med kvalifikasjonskrav lenge, og det er veldig bra at komiteens innstilling understreker viktigheten av at elevene møter en kvalifisert lærer i klasserommet. Vi vil spille inn at loven bør stille krav om både faglig og pedagogisk forsvarlighet i opplæringen, og tilstedeværelse av kvalifisert lærer, sier Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus.
Med den nye opplæringsloven, lovfestes fullføringsretten.
– Bedre studieforberedte elever er et mål for fullføringsreformen, og da må kvalifikasjonskravene til de som underviser skjerpes og unntakene må fjernes, sier Nyhuus.
Stortinget vedtar ny opplæringslov — Lektorlaget
Bredere adgang til å gi opplæring som fjernundervisning
Den nye loven åpner for en bredere adgang til å gi opplæring som fjernundervisning. Selv om komiteen understreker at bruk av fjernundervisning ikke skal være et virkemiddel for å spare penger. Norsk Lektorlags medlemmer gir imidlertid tilbakemeldinger om at økonomien i skolen er knapp, og der det kan spares penger, bruker man den muligheten.
– Komiteen sier at fjernundervisning kan være et «verktøy for å øke elevenes læringsutbytte» og at hovedregelen skal være at elevene skal få fjernundervisning på skolen. Å forskriftsfeste at «elevene må ha tilsvarende mulighet for faglig hjelp og oppfølging som om læreren var fysisk til stede», er ikke nok for å sørge for at det skjer. Det er tilnærmet umulig å følge opp og kommunisere med elevene like godt digitalt som i et klasserom, påpeker Nyhuus.
Flertallet i komiteen sier at «det kan være vanskelig å forutse alle konsekvenser av forslaget og ber derfor regjeringen følge med på utviklingen av bruk av fjernundervisning og eventuelt gi ytterligere regler for bruk og godtgjøring i forskrift».
Informasjon ved overgang til videregående
Den nye loven inneholder ingen endring i foreldres rett til å ikke samtykke til at informasjon om barnet gis ved skolebytte og fra ungdomsskole til videregående skole.
– Vi mener fag- og kontaktlærere har et tjenstlig behov for informasjon om for eksempel tidligere voldshendelser. Skolen trenger å få nødvendig informasjon ved overgang mellom ungdomsskole og videregående skole for å sikre alle lærere et trygt og godt arbeids- og skolemiljø, men det kom dessverre ikke med i den nye loven, sier Nyhuus.
Kommunene plikter å følge opp fravær
– Fraværsregler passer godt sammen med den nye kommunale og fylkeskommunale plikten til å følge opp fravær. En forutsetning for læring, er å være til stede. Dette virker godt sammen med elevenes plikt til å være aktivt med i opplæringen, sier Nyhuus.
I den nye loven får fylkeskommunene en tydelig plikt til å følge opp alt fravær.
Det er flertall i komiteen for å beholde fraværsgrensen i en eller annen form.
Utdanningsdirektoratet jobber med et endringsforslag for fraværsreglene til Kunnskapsdepartementet. Forslag til nye forskriftsregler om fravær kommer trolig på høring til høsten. Norsk Lektorlag har sendt inn foreløpige innspill til direktoratet og følger prosessen.
Elevens beste: respekt og krav
Flertallet i komiteen mener det er viktig at elevperspektivet tydeliggjøres i loven. Det foreslås å lovfeste at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever, at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv, at de skal bli hørt og at det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modning.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter at prinsippet om barnets beste lovfestes, men vil understreke viktigheten av at «elevens beste» ikke tolkes i et kortsiktig her-og nå-perspektiv for eleven, hvor motstand og ubehag skal elimineres. Dette er i tråd med Lektorlagets innspill om at politikerne må se prinsippet om elevens beste opp mot formålsparagrafen som sier elevene skal møtes med tillit, respekt og krav, og få utfordringer som fremmer danning og lærelyst.
I innspillene til den nye opplæringsloven har Lektorlaget vært spesielt opptatt av:
Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre både faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen.
Hva som er en pedagogisk forsvarlig og trygg gruppestørrelse, må defineres.
Vi støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning.
Hva som er lovlig inngripen for en lærer, for å avverge skade, må defineres tydeligere.
Vi støtter forslaget om kompetansekrav for spesialundervisning.
