– Statsbudsjettet styrker ikke skolen

Under den muntlige høringen til forslag til statsbudsjett for 2027 i dag var Lektorlagets leder tydelig på at Stortinget må ta ansvar for å styrke skolen.

– Statsbudsjettet styrker ikke skolen. Videregående opplæring blir glemt, fullføringsreformen er underfinansiert, og det mangler midler til bøker, kompetanseutvikling og trygg vurdering i møte med kunstig intelligens, sa Helle Christin Nyhuus til utdanningskomiteen.

Hun viste til at Riksrevisjonen peker på en urovekkende stor andel elever som går ut av grunnskolen med svake ferdigheter i lesing, skriving og regning. Fellesskoleutvalget mener endrede rammevilkår og samfunnsutviklingen bidrar til fallende læringsresultater, og PISA-resultatene taler for seg.

– Alle er enige om at skolen må styrkes. Da må det også vises i budsjettene, understreket Nyhuus.

Stort innsparingspress

Nyhuus viste til at fullføringsreformen er underfinansiert.

– Da øremerkingen ble fjernet og midlene lagt inn i fylkeskommunenes rammer, advarte vi mot at skolen ville tape mot veier og tannhelse. Medlemmene våre melder om stort innsparingspress, sa hun.

– Skal ni av ti elever fullføre innen 2030 uten å senke kravene, må elever som mangler faglige eller språklige forkunnskaper, få kvalifisering før videregående, la Nyhuus til.

Lektorlaget ber Stortinget finansiere landsdekkende kvalifiseringstiltak og etterspørre en nasjonal oversikt over tilbudene.

Etterlyste sikker nettleser

Stortinget har enstemmig vedtatt sikker nettleser for vurdering og eksamen. Dette vedtaket må følges med tilstrekkelige midler, minnet Nyhuus om.

– Kunstig intelligens kan ikke bli den enkelte lærer eller kommunes ansvar. Vurdering og eksamen skal måle elevens egen kompetanse, sa hun i høringen.

Nyhuus tok også opp at det må sikres midler til sensorarbeidet.

– Å flytte midler fra Utdanningsdirektoratet til statsforvalterne vil gi større forskjeller. Vi advarer mot heldigital sensorskolering og fellessensur på Teams. Det vil svekke kvaliteten.

Lektorer trenger videreutdanning

– Lektorer trenger jevnlig faglig påfyll, særlig når det foreslås nye fag i videregående opplæring og et teknologifag i grunnskolen.

Det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling omfatter flere ansattgrupper uten at potten er økt. Samtidig er permisjonsordningen svekket.

Lektorlaget mener Stortinget må øke potten til videreutdanning for å møte behovene fullføringsreformen skaper.

Også videregående trenger tilskudd

Lektorlaget mener Stortinget dessuten må sørge for at videregående skoler også får øremerkede tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek, utstyr og læringsarenaer.

– Det er stor oppmerksomhet om fysiske bøker og mer lesing. Men når det satses på bøker og andre læremidler, blir videregående opplæring glemt, sa Nyhuus.

Mindre undervisningsgrupper i hele skoleløpet

Regjeringen har foreslått tilskudd til smågruppeundervisning i 1., 2., 5. og 8. trinn. Nyhuus tok opp at mindre undervisningsgrupper gir lærerne mer tid til undervisning og faglig oppfølging – på alle trinn.

– Gruppestørrelsen er avgjørende for tilpasset opplæring. Faglige og pedagogiske vurderinger og krav til helse, miljø og sikkerhet må ligge til grunn. Stortinget må finansiere hele grunnopplæringen slik at opplæringen kan organiseres i mindre elevgrupper, sa hun.

Presset kommune- og fylkesøkonomi gir ikke rom for satsingen skolen trenger. Når øremerkede midler legges inn i rammene, øker risikoen for forskjeller og en svekket fellesskole. Lektorlaget støtter Fellesskoleutvalget i at finansieringen må ta hensyn til at færre elever ikke gir tilsvarende lavere kostnader.