Skolen trenger bærekraftig finansiering

Fredag 16. oktober var det muntlig høring om statsbudsjettet 2027. David Løvbræk, 2. nestleder i Lektorlaget, ga klar beskjed til kommunal- og forvaltningskomiteen:

– Det er all mulig grunn til å tro at skolen blir underfinansiert. Problemet forsterkes av at midlene som brukes på utdanning, ikke når ut til klasserommene. I vår medlemsundersøkelse fra i fjor svarte 8 av 10 lektorer at de frykter svekket kvalitet i skolen som følge av dårligere økonomi, sa han.

Skolen trues av effektivisering

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner i 2027. Samtidig anslås handlingsrommet etter at økte utgifter som følge av demografiske endringer er trukket fra, å være på bare 0,5 milliarder kroner.

Løvbræk understreket at det gir lite handlingsrom, og pekte på at regjeringen legger til grunn at kommunene skal effektivisere og omstille seg til en befolkning med færre barn og unge, og flere eldre.

–Dessverre gir budsjettet få svar på hvordan kommuner med fallende elevtall, spredt bosetting og små skoler skal klare denne omstillingen. Det er stor risiko for at målet om likeverdig opplæring blir svekket når kommuner og fylkeskommuner må prioritere hardere, sa han.

Krever bærekraftig finansieringsmodell

Lektorlaget er også bekymret for at når det fjernes øremerkede midler til skolen, vil det føre til at midlene ikke lenger når fram til tiltakene de var ment å finansiere, altså til skolen.

– Vi støtter Fellesskoleutvalgets forslag om at staten «skal finne en måte å ta hensyn til forskjellen mellom gjennomsnittlige og marginale kostnader per elev når kommunenes midler trekkes som følge av fallende elevtall», sa Løvbræk.

– Vi ber derfor Stortinget sørge for en bærekraftig finansieringsmodell som sikrer et likeverdig skoletilbud i hele landet, og som tar høyde for fallende elevtall, la han til.

Fullføringsreformen må finansieres

Løvbræk ba Stortinget om å sørge for at fullføringsreformen blir finansiert fullt ut.

– Målet om at 9 av 10 skal fullføre videregående innen 2030 blir krevende når reformen ikke er tilstrekkelig finansiert. Her må komiteen sørge for at fylkeskommunene faktisk har økonomi til å levere på reformen.

Lektorlaget ber Stortinget også sikre bedre finansiering av tiltak som kvalifiserer til videregående opplæring for elever som mangler et språklig eller faglig grunnlag.

– Dagens overgangstilbud mellom grunnskolen og videregående skole – altså for elever som mangler nødvendige faglige og språklige forkunnskaper – er ikke tilstrekkelige, og elevene har ingen rett til slike tilbud. Derfor reparerer vi i etterkant med meropplæring i stedet for å kvalifisere elevene før oppstart. Det er verken god samfunnsøkonomi eller til elevenes beste, sa Løvbræk.