Seier i kampen for forhandlingsrett i Oslo

I lønnsoppgjøret 2026 fikk Lektorlaget gjennomslag for et krav vi har jobbet for i over 20 år. Hovedtariffavtalen (Dokument 25) i Oslo kommune ble endret slik at Lektorlaget endelig kan forhandle om arbeidstid og andre bestemmelser som gjelder undervisningspersonalet.

– Dette er en stor seier for den reelle organisasjonsfriheten i Oslo, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Mange har gjennom årene bidratt til at vi vant denne kampen som startet for 20 år siden.

Krevde partsrettigheter fra 2006

I alle andre norske kommuner er alle fagforeninger med medlemmer i skolen part i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Dersom fagforeningen har to eller flere medlemmer, har den lokale tillitsvalgte forhandlingsrett på skolen.

Oslo kommune har en helt annen løsning. Der har det siden lærerne gikk fra statlig til kommunal sektor i 2004 vært en sperregrense på 17,5 prosent for forhandlingsrett for fagforeninger i særavtaler.

Arbeidet for partsrettigheter startet i 2006 med krav i hovedoppgjøret om partsrettigheter. Dette fortsatte Lektorlaget å kreve i alle hovedoppgjør. I perioden frem til 2018 opplevdes dette arbeidet litt som å kjempe mot vindmøller – motpart var lite interessert i å snakke om problemet. Samtidig vokste Lektorlaget som fagforening og fikk en stadig viktigere posisjon. Vi bygget med andre ord tyngde bak kravet.

Viktige steg videre i 2018 og 2020

I 2018 var Akademikerne alene i mekling i hovedoppgjøret. Da signalisert Oslo kommune endelig en åpning i saken.

– Vi fikk et løfte om samtaler med sammenslutningene om vilkår for å få en tilsvarende avtale, forteller Tonje Leborg, som har vært forhandlingsansvarlig i Lektorlaget siden 2016.

Oslo kommune skulle i løpet av tariffperioden 2018–2020 invitere de fire hovedsammenslutningene til samtaler om økt medbestemmelse for flere organisasjoner. Selv om samtalene opplevdes som uforpliktende, la Akademikerne og Lektorlaget et grunnlag for det videre arbeidet.

Man kom et viktig steg videre i hovedoppgjøret i 2020. Alle de fire hovedsammenslutningene ble da enige om å sette i gang et partsarbeid om medbestemmelse i skolesektoren.

– Det er et historisk gjennombrudd at også LO, Unio og YS er enige om at denne prosessen må gå videre. Å likebehandle ansattes rett til medbestemmelse er en selvfølge i alle norske kommuner. Nå tar også Oslo neste skritt i riktig retning. Det var på tide, sa daværende leder i Lektorlaget, Rita Helgesen.

Behandlet som sak i bystyret

I perioden 2019–2021 var flere av Lektorlagets tillitsvalgte i Oslo aktive i debatten om forhandlingsrett i Oslo kommune. Tillitsvalgte skrev debattinnlegg og deltok også i høringen i Finansutvalget desember 2020 om hvordan reglene påvirket deres medlemmer på arbeidsplassen.

27. januar 2021 behandlet bystyret et forslag fra Høyre, KrF og Venstre om å gi kommunens ansatte som er fagorganisert, lik rett til medbestemmelse, uavhengig av hvilken fagforening de velger å være medlem av.

Forslaget manglet fire stemmer for å bli vedtatt., men saken fikk oppmerksomhet og ble satt på dagsorden.

Delseier: Tilslutningsavtale i 2022

Det sentrale partsarbeidet bar imidlertid frukter, for i 2022 fikk Lektorlaget en såkalt tilslutningsavtale. Endelig fikk alle våre tillitsvalgte muligheten til å forhandle om lokal arbeidstidsavtale på den enkelte skole.

– Meklingsresultatet gir våre medlemmer innflytelse et lite stykke på vei, ved at våre medlemmer er part i forhandlinger om arbeidstidsordninger på den enkelte skole, sa daværende forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, Erik Graff.

Dette gjorde de tillitsvalgte på en så god måte at både rektorene og Utdanningsetaten ga Lektorlaget ros for å ha gode tillitsvalgte som var konstruktive og flinke til å samarbeide.

– Vi skal ikke undervurdere effekten våre lokale tillitsvalgte hadde på prosessen videre som førte til et gjennomslag, sier Leborg.

Fisken som glapp

Lektorlaget hadde høye forventninger om at 2024 var året vi kunne få fulle partsrettigheter.

På dette tidspunktet hadde våre tillitsvalgte gjort en solid jobb i lokale forhandlinger, saken hadde blitt diskutert i flere runder, og Lektorlaget hadde allerede fått en tilslutningsavtale. Det naturlige neste skrittet var fulle partsrettigheter.

Dessverre glapp fisken på vei over ripa. Det man ble enige om, var å gjennomgå hovedtariffavtalen (Dok 25) i sin helhet frem mot 2026. Det inkluderte bestemmelsen om sperregrensen på 17,5 prosent.

Endelig seier

Gjennomgangen av Dokument 25 var en grundig og god prosess, preget av åpenhet og godt samarbeid. Alt lå til rette for å endre «sperregrensen» på 17,5 prosent.

Akademikerne og Lektorlaget ønsket prinsipielt å bli kvitt sperregrensen i sin helhet, men resultatet ble en lavere grense på 10 prosent eller minst 200 ansatte i etaten. Det har ført til at Lektorlaget med sine 830 medlemmer i Oslo kommune kan kreve fulle partsrettigheter i avtalen som i dag heter «Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet».

Dette har Lektorlaget jobbet for i 20 år. Det er mange som skal ha honnør for å ha bidratt til resultatet. Arbeid for endring tar tid og tålmodighet, og Lektorlagets og Akademikernes representanter på alle nivåer har gjort en stor innsats som fortjener en takk og som nå endelig kan krones med seier.