Forslaget om å fjerne sperregrenser for ansattes medbestemmelse manglet fire stemmer for å få flertall i Oslo bystyre. Lektorlagets tillitsvalgte er skuffet, men gir seg ikke.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Fagorganiserte medlemmer og tillitsvalgte fulgte spent debatten i Oslo bystyre onsdag 27. januar. Da behandlet bystyret et forslag fra Høyre, KrF og Venstre om å gi kommunens ansatte som er fagorganisert, lik rett til medbestemmelse, uavhengig av hvilken fagforening de velger å være medlem av.
I Oslo-skolen har bare Utdanningsforbundet forhandlingsrett på viktige områder som arbeidstid. Lektorlaget og de andre foreningene i Akademikerne har rundt 1000 lektorer og lærere i Osloskolen, og nærmere 3500 i Oslo kommune. Men hvilken formell medbestemmelse og forhandlingsrett de i dag har ute på arbeidsplassene og på etatsnivå, avhenger i stor grad om de når opp til Oslos høye sperregrenser for ansattdemokrati.
Forslaget som skulle opp til debatt var:
Oslo kommune skal som arbeidsgiver respektere organisasjonsfriheten, slik at ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt. Oslo kommune skal derfor, som alle andre kommuner i Norge, likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.
Oslo bystyre er kjent med at bestemmelser i dagens hovedtariffavtale (Dokument 25) og hovedavtalen (Dokument 24) forskjellsbehandler noen av kommunens ansatte på grunn av organisasjonstilhørighet, og ber byrådet forhandle for å få endret bestemmelsene som hindrer likebehandling av arbeidstagerorganisasjonene. Byrådet bes melde tilbake til bystyret uten ugrunnet opphold.
Etter en intens debatt fikk forslaget fra Høyre, Venstre og KrF støtte fra Frp, FNB og Sp. Fordi byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og MDG stemte mot forslaget, ble Rødts fire stemmer stemmer avgjørende i saken. Rødt valgte også å stemme mot forslaget, men fikk flertall for et alternativt forslag om i stedet utrede behovet for medbestemmelse:
Bystyret ber byrådet om å få kartlagt hvordan særavtalebestemmelsene i KS og Oslo kommune fungerer og hvordan dette slår ut for de ulike arbeidstagerorganisasjonene. Bystyret ber byrådet om å kartlegge ønsker og behov for endring av rettigheter og medbestemmelse for tillitsvalgte i arbeidstagerorganisasjonene på arbeidsplassnivå.
Frisk debatt
Sak om medbestemmelse nedstemt i Oslo bystyre — Lektorlaget
Det ble etter hvert høy temperatur i debatten, som også i dette møtet skjedde i et digitalt møte der bystyrerepresentantene møttes på videoplattformen Teams:
– Her snakker vi om mange tusen mennesker som holdes utenfor, er det demokratisk, spurte bystyrerepresentant Elin Horn Galtung (H), retorisk.
En av forslagsstillerne, Anne Rygg, som leder Høyres bystyregruppe, stilte seg undrende til dagens praksis:
– Her vil byrådspartiene fortsette denne praksisen med å gi eksklusive særrettigheter til noen få. Jeg synes det er vanskelig å forstå hvis bystyret mener at vi skal forskjellsbehandle ansatte ut fra hvilken fagforening de tilhører. Det er jo rart, at Lektorlagets hovedtillitsvalgte i Oslo Øystein Hageberg som er hovedtillitsvalgt for 600 ansatte i Osloskolen, ikke skal kunne mene noe om arbeidstid, sa hun.
– Byrådspartiene gjemmer seg bak ord, bystyre, politikk handler faktisk om å ville. Hvis byrådspartiene ville gi flere fagforeninger plass rundt bordet, så hadde de gitt sin byråd beskjed om det her i dag, ta med deg det til forhandlingene neste gang og gjør noe med det, men det vil de altså ikke. De vil fortsette å forfordele noen få. Jeg synes det er veldig uheldig, la hun til.
– Det er lett å ha sympati for hovedprinsippet, men det er spesielt at vi folkevalgte skal blande oss direkte inn i forhandlinger mellom parter i arbeidslivet, det har vi ingen tradisjon for, sa MDGs Arne Olav Haabeth
– Byrådspartiene sier i denne saken at dette kan man bare ta rundt bordet, men de miste forbundene sitter jo ikke ved bordet, og det ropte de formelig i høringen i Finansutvalget - hørte dere ikke det? spurte Rygg, synlig engasjert.
Arbeiderpartiets gruppeleder Frode Jacobsen (Ap) som også leder Finansutvalget, var ikke enig i fremstillingen fra Rygg og Høyre:
– Dette er altså ikke tredd ned over hodet verken på Lektorlaget, Creo eller andre. De har vært med og sagt ja til dette. De avtalene som har vært inngått hver eneste gang, så har alle fagforeninger vært med og sagt ja til det [...] hver eneste gang, fordi de også har fått gjennomslag sikkert for andre ting som har vært viktigere. Og det synes jeg er fagforeningenes både plikt og rett, å prioritere de sakene man ønsker i forhandlingene, og det må det også bli i neste runde, sa Jacobsen.
Øystein Hageberg er skuffet. Han er både hovedtillitsvalgt for Lektorlagets rundt 600 medlemmer i Utdanningsetaten, og fellestillitsvalgt for Akademikernes nærmere 3500 medlemmer i Oslo kommune.
– Jeg får bare lov til å delta i medbestemmelsesmøter på vegne av 600 kolleger som observatør med munnkurv, det er opprørende og udemokratisk. Jeg er svært skuffet over at viljen til å aktivt rydde opp i urett ser ut til å være så svak. Men jeg merker meg at både Arbeiderpartiet og MDG uttrykte misnøye med avtalesystemet Oslo har. De har med dette uttrykt en tydelig forventning om at partene denne gangen har en reell prosess, og jeg forventer som dem å se konkrete resultater ved neste hovedoppgjør.
Knut Landet er arbeidsplasstillitsvalgt for nærmere 50 kolleger ved Elvebakken videregående skole. Allikevel har han ingen formell rett til å forhandle om arbeidstid for sine kolleger. Landet har engasjert seg i saken, både med leserinnlegg og med en personlig videohilsen til byrådsleder Raymond Johansen før gårsdagens møte.
– Det er åpenbart at noen fagforeninger i dag har for mye makt over de rødgrønne. Jeg er utrolig skuffet over dette utfallet, jeg synes det er en skam både, for Oslo kommune og for demokratiet, sier Landet
Forslag fra Rødt om å utrede og kartlegge konsekvenser av dagens system, og ønsker og behov for medbestemmelse blant arbeidstillitsvalgte, fikk flertall etter at det opprinnelige forslaget var falt. Landet ser ikke behov for å gjennomføre utredninger.
– Vi vet hva behovet er: Vi ønsker likebehandling og reell medbestemmelse slik man får i alle andre kommuner. Hadde jeg jobbet på Lillestrøm videregående, hadde jeg hatt full medbestemmelse om vi var to medlemmer i klubben. På Elvebakken representerer jeg nesten 50, allikevel får vi ikke forhandle om egen arbeidstid. At byrådet skal bruke ressurser på å utrede behovet for å endre dette, kan fort bli en skinnprosess, mener Landet.
Fylkesleder David Løvbræk, som til daglig underviser på Hersleb videregående i Oslo sentrum, hadde også håpet at sperregrensene skulle forsvinne i onsdagens bystyremøte:
– Det er skuffende at bystyret stemte ned forslaget om at kommunen som arbeidsgiver tydelig skal gå inn i forhandlingene med et mål om å likebehandle ansatte. At Ap, SV, MDG og Rødt ikke klart vil si ja til å gi oss partsrettigheter er ikke til å forstå. Samtidig uttrykker enkelte av byrådspartiene sympati med vår sak, og peker på prosessen frem mot hovedoppgjøret 2022. Så vi har klare forventninger om at vi i 2022 likevel skal få partsrettigheter når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse – slik det er i alle andre kommuner i landet, sier han.
Lektorlaget gir seg ikke
Generalsekretær i Norsk Lektorlag Nina Sandborg lover at Lektorlaget ikke slipper taket i saken.
– Vi manglet fire stemmer på å få flertall denne gangen, men vi gir oss ikke. Dette er en uhyre viktig prinsippsak, der vi vil fortsette kampen for at medlemmene i Oslo kommune skal få samme rettigheter som lektorer i resten av landet, sier Sandborg.