Lektorlaget fortsetter kampen for at alle fagforeninger skal ha en stemme på arbeidsplassen i Oslo. 27. januar avgjør bystyret om Oslo-ansatte skal ha reell organisasjonsfrihet. Byrådspartiene har varslet at de stemmer mot, og partiet Rødt kan avgjøre saken.
«Oslo kommune skal som arbeidsgiver respektere organisasjonsfriheten, slik at ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt.»
I dag har Oslo kommune høye sperregrenser for medbestemmelse: Et forbund må organisere minst 17,5% av de ansatte i en etat for å få forhandle om arbeidstidsavtale. For lokal medbestemmelse er sperregrensen enda høyere: mer enn 20% av alle ansatte på arbeidsstedet. Sperregrensen er like høy på etatsnivå, og utdanningsetaten har 17.000 ansatte. Det gir noen få fagforeninger enerett på å forhandle for alle arbeidstagere.
– Arbeiderpartiet i Oslo fikk akkurat 20 prosent oppslutning i 2019. Hadde sperregrensen på 20% som noen Oslo-politikere vil videreføre for ansattes medbestemmelse, også regulert bystyret, hadde Høyre vært eneste parti. Det er grunnleggende udemokratisk, sier politisk leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
Prinsippsak om likebehandling opp i Oslo bystyre — Lektorlaget
I alle andre norske kommuner er to medlemmer nok til at fagforeningen får forhandle om arbeidstidsavtale og være med i medbestemmelsesmøter. Norsk Lektorlag mener det er på høy tid at Oslo kommune endrer sine regler slik at alle fagforeninger blir hørt.
Etter det Lektorlaget kjenner til, vil partiene på borgerlig side stemme for forslaget onsdag 27. januar. Med den parlamentariske situasjonen i Oslo bystyre, kan derfor stemmene fra partiet Rødt bli avgjørende for utfallet av saken.
Tillitsvalgte får ikke utført vervet sitt
Saken var på høring i Finansutvalget i Oslo bystyre 3. desember 2020. Norsk Lektorlag (Akademikerne), Creo (LO) og Skolenes Landsforbund (LO) møtte for å fortelle hvordan disse reglene påvirker deres medlemmer på arbeidsplassen. Av foreningene med særrettigheter, Utdanningsforbundet og Fagforbundet, stilte kun sistnevnte.
Rita Helgesen utfordret finansutvalget:
– Nå skal dere som folkevalgte ta stilling: Skal ansatte likebehandles og få reell organisasjonsfrihet, eller skal Oslo kommune fortsette med et udemokratisk avtaleverk? spurte hun.
Øystein Hageberg er hovedtillitsvalgt for Norsk Lektorlag i Oslo for 600 ansatte, men Utdanningsetaten trenger ikke å snakke med ham. Han fortalte på høringen hvordan reglene påvirker arbeidshverdagen.
– På skolenivå er det dypt udemokratiske enda tydeligere. For avtalen kan tilpasses mye lokalt. Men den ene fagforeningen med særavtale, Utdanningsforbundet, kan være i mindretall på skolen, og likevel få enerett til å forhandle med rektor om avtalen for alle skolens pedagogisk ansatte, sa han.
Hageberg kom med et konkret eksempel på hvordan dette slår ut på Foss videregående. Der er flertallet av lærerne organisert i andre foreninger enn de to største i Utdanningsetaten. Likevel får de ikke være med i forhandlingene, men må vente på gangen på resultatet som er forhandlet frem av en annen forening.
– Som hovedtillitsvalgt får jeg på nåde være observatør på Utdanningsetatens møter i medbestemmelsesutvalget. Men jeg får tydelig beskjed om at jeg ikke får lov til å ta ordet. Det er i strid med avtalen og lager kluss i referatet. Skal Oslo virkelig ha en hovedavtale som gjør det umulig at stemmen til over 600 ansatte kan høres i et medbestemmelsesmøte? spurte Hageberg retorisk.
Tillitsvalgt: – Udemokratisk og diskriminerende
At en forening må organisere over 20% av de ansatte for å få medbestemmelse strider mot organisasjonsfriheten. Når det i tillegg regnes av alle ansatte, også de uorganiserte, og vi har synkende organisasjonsgrad, blir dette ekstra udemokratisk, påpekte Hageberg.
Knut Landet er tillitsvalgt for Norsk Lektorlag på Elvebakken vgs. og representerer 46 medlemmer i Lektorlaget pluss tre fra andre organisasjoner tilknyttet Akademikerne. Han fortalte at han deltar i lokale arbeidstidsforhandlinger på nåde fra den største fagforeningen.
– Det oppleves svært udemokratisk og diskriminerende, sa Landet.