Gruppestørrelse, uravstemning og prioriteringer var blant sakene som ble diskutert på landsmøtet 23. og 24. november. Lektorlaget ønsker et tak på 27 elever i klasser på videregående og ungdomsskolen.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Et tak på 22, 27 eller 28
Lektorlaget ønsker et tak på 27 elever i klasser på videregående skole og ungdomsskolen. I diskusjonen var man innom 22 og 28 – eller ikke tallfesting i det hele tatt.
Landsmøtet for to år siden bestilte en utredning om gruppestørrelser i skolen. Opprinnelig var det Innlandet fylke som løftet spørsmålet med hvor de tok til orde for et tak på antall elever i yrkesfaglige klasser. Nå skulle landsmøtet diskutere gruppestørrelser både i videregående skole og grunnskolen.
Landsmøtet ble fremlagt et forslag om at gruppestørrelsen ikke må «overstige 28 elever verken i grunnskolen eller i videregående skole». Dette førte til flere protester fra delegatene som representerte grunnskolen.
Knut Kasbo mente at om det var 27 eller 28, ikke var så viktig. – Vi trenger et tak på klassene på ungdomsskolen også, og det må være lavere enn 28, sa han.
Forslag om 22
Viken og fylkesleder Morten Trudeng foreslå å sette et tak på 22 elever for grunnskolen og videregående skole.
– Det er en stor arbeidsbelastning det er for lærere og lektorer som har store klasser. Kanskje er det et urealistisk mål, men det er viktig å sende et klart signal, sa Trudeng.
Han fikk støtte fra studentdelegaten fra Universitetet i Stavanger.
– Jeg har hatt to 8. klasser i praksis, en med 17 elever og en med 30. Det er en enorm forskjell. I store klasser tar det veldig lang tid før du får en god dialog, sa Daniel Kristiansen.
Han mente store klasser og krevende elever kan bidra til at mange studenter og ferske lektorer gir opp tidlig.
Tall eller ikke tall
Vestlandsbenken forslo å unngå tallfesting siden det er så stor forskjell på trinn, fag og skoleslag.
– Prinsippene er viktigere, og da unngår vi å vedta et tall som passer for et nivå og ikke for et annet, sa Hans Tore Hansen, Vestlandet. Forslaget fikk 25 stemmer, men falt.
– Konsekvensene av at det ikke er et tall er ganske merkbare. Det er viktig med en grense, et tak oppover, selv om det kan bety at noen mindre klasser da blir fylt opp, sa Jon Olav Lindbekk fra Vestfold.
Oppsummering fra landsmøtet 2023 — Lektorlaget
Venter med barneskolen
Gro Løvdal, delegat fra Viken, etterlyste politikk i barneskolen. Fra 1. til 7. trinn er det ekstremt krevende å følge opp elvene sosialt og faglig med store klasser. Sigrid Bradley fra Viken støttet dette og mente det var feigt å ikke si noe spesifikt om barneskolen.
– Vi har presisert i vedtaket at dette gjelder for videregående skole og ungdomsskole i vedtaket. Vi kan ha en debatt om barneskolen senere, sa Lindbekk.
Forslaget om å sette et tak på 22 elever per klasse i grunnskolen og i videregående skole fikk 37 stemmer, mens 42 stemte mot. Det ble et klart flertall for å sette et tak på 27 elever i ungdomsskolen og videregående skole.
Vedtaket ble:
For at elevene skal få best mulig opplæring, skal faglige og pedagogiske vurderinger og kravet til helse, miljø og sikkerhet ligge til grunn når gruppestørrelse og gruppesammensetning fastsettes. For ungdomsskole og studieforberedende utdanningsprogram må gruppestørrelse ikke overstige 27 elever.
Justert uravstemming
Norsk Lektorlag skal ha uravstemming etter visse vilkår.
Det skal avholdes rådgivende uravstemming dersom sentralstyret, landsmøtet, eller et flertall av fylkeslederne krever dette skriftlig. Det kan også avholdes dersom 1/10 av medlemmene i det aktuelle tariffområdet krever det.
Diskusjonen om uravstemming i Lektorlaget har gått over flere landsmøteperioder. Konklusjonen er at organisasjonen ikke ser behovet for en fast ordning med uravstemming – men at det etter visse vilkår kan kreves og gjennomføres.
Det er sentralstyret i Lektorlaget som tar stilling til resultatet etter lønnsforhandlingene – og dermed om det skal anbefales, eller om organisasjonen skal gå i streik. En rådgivende avstemming vil kunne avholdes dersom det er et ønske en forankring i medlemsmassen utover å overlate dette til sentralstyret.
Tidligere var det et krav om av to tredeler av fylkeslederne kunne kreve uravstemming. Dette er nå justert til et flertall av fylkeslederne.
Hovedprioriteringer 2024-2024
Landsmøtet har vedtatt tre hovedprioriteringer for den neste toårsperioden.
Den foretrukne fagforeningen for lektorer
Lektorlaget skal være den foretrukne fagforeningen for lektorer. Rekruttere og beholde medlemmer er en prioritert oppgave. Lektorlaget har en ambisjon om å vokse. Oppfølging av lektorstudentene, og tydelig tilstedeværelse på studiesteder, samt støtte til lokale tillitsvalgte og lokallag vil være en viktig del av dette arbeidet.
2. En tydelig faglig stemme i utdanningspolitikken
Lektorlaget skal være en tydelig faglig stemme i utdanningspolitikken. Vi skal løfte frem betydningen av kvalifiserte lektorer og lærere i skolen. Faglig fordypning og fagdidaktisk innsikt er avgjørende for å sikre kvalitet i skolen. Lektorlaget mener det er viktig å sikre at teknologi benyttes på en faglig forsvarlig måte i skolen. Lektorer og lærere må selv kunne velge metoder og læremidler.
3. Konkurransedyktige arbeidsvilkår
Høy kompetanse skal lønne seg, og det må innføres et målrettet lønnssystem som sikrer bedre lønnsutvikling for lektorene. Arbeidstidsordningen må sørge for faglig autonomi, fleksibilitet og lokal medvirkning. Videre må tillitsvalgte sikres reell medbestemmelse.
Diskusjon om kulturpolitikken
Kulturpolitisk program fra 2008 avvikles i tråd med at organisasjonen ikke lenger organiserer musikere og sangere.
Norsk Lektorlags kulturpolitiske grunnlag er fra 2008, da organisasjonen hadde større medlemsgrupper i kultursektoren, blant annet operasolistene og musikere i Oslo-filharmonien.
I 2021 vedtok landsmøtet ikke å endre kulturpolitisk grunnlag. Begrunnelsen var at det fremdeles var en del kulturarbeidere som var medlemmer i Norsk Lektorlag. Disse var ikke en prioritert medlemsgruppe, så utvalget vurderte at det ikke var behov for å revidere dokumentet.
På landsmøtet i 2021 ble det så vedtatt følgende: Landsmøtet ber sentralstyret vurdere hvordan kulturpolitikken og Lektorlagets interesser i kultursektoren best ivaretas i styringsdokumentene, og legge fram forslag for landsmøtet 2023.
Våren 2022 gikk medlemmene i Oslo-filharmonien og operasolistene over i en annen organisasjon, og det er derfor ikke naturlig å ha et eget kulturpolitisk dokument.
Landsmøtet beslutte å avvikle kulturpolitisk program. Flere delegater var bekymret over at Lektorlaget ikke skulle ha en aktiv kulturpolitikk, og fremhevet betydning av de praktisk-estetiske fagene i skolen.
Leder Helle Christin Nyhuus forsikret om at Lektorlaget fortsatt skal være opptatt av dannelse og kulturpolitikk, men at dette kan ligge i utdanningspolitisk program.
– Fagutvalgene våre jobber jo godt i disse områdene. Andelen av ikke-faglærte som underviser i praktisk-estetiske fag, er urovekkende stor. Norsk Lektorlag er den tydeligste stemmen for å gjøre noe med dette problemet, sa Nyhuus.
Økning av kontingenten
Fra 2024 blir kontingenten for yrkesaktive medlemmer økt fra 490 til 520 per måned. Hele beløpet kan trekkes av på skatten.
Har du betalt fagforeningskontingent, kan du trekke fra inntil 7700 kroner i skattepliktig inntekt. Årskontingenten for et fullt betalende medlem i Lektorlaget er 6240.
– Dette betyr at alle medlemmene av Lektorlaget kan trekke hele årskontingenten sin fra skatten, sier generalsekretær Monica Tjelmeland.
Landsmøtet besluttet å øke kontingenten beskjedent. Dette er første justering av beløpet på fire år. Økningen på seks prosent er langt lavere enn pris- og lønnsveksten de siste årene.
Nye kontingentsatser for medlemskap i Norsk Lektorlag fra 2024:
Ordinært medlemskap: 520 kr. per mnd. (opp fra 490) Inntil 50 stilling: 260 kr. per mnd. (opp fra 245) Ulønnet permisjon / ikke inntekt: 80 kr. per mnd. (opp fra 75) Pensjonister: 420 kr. per år (opp fra 375)
