Norge på topp i ukvalifiserte lærere

Andelen ikke-kvalifiserte lærere er over dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet for OECD-land, viser en ny rapport.

– Kvalifiserte lærere er viktigere enn noen gang. Vi står midt i store samfunnsmessige endringer som krever enda mer av skolen. Barn og unge leser dårligere, de bruker kunstig intelligens ukritisk, og samfunnet vårt har blitt mer polarisert, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget.

– Vi vet at undervisningskompetanse fører til bedre læring og sosial mobilitet. Lektorlaget mener alle elever må ha rett til kvalifiserte lærere, understreker hun.

Norge er kun slått av Danmark når det gjelder bruk av ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående skole, ifølge rapporten «Education at a Glance 2026», som ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet i dag. Ikke-kvalifiserte lærere er betegnelsen OECD bruker i rapporten på de som jobber som lærere uten å oppfylle kvalifikasjonskrav for lærere.

• Snittet i OECD er 8,1 prosent.
• Andelen i Norge er 17,6 prosent.
• Andelen er spesielt høy i Nord-Norge.
• Danmark ligger så vidt over med en andel på 18,9 prosent.
• Andelen i Sverige er 11,1 prosent.

– Lektorlaget jobber for å fjerne unntaksmuligheten som gjør at rektor kan ansette ufaglærte i lærerstillinger midlertidig. Politikerne må vise at de forstår hvor viktig det er for fellesskolen at elevene undervises av kvalifiserte lærere, og fjerne dette smutthullet, sier Nyhuus.

Føler seg ikke verdsatt

Rapporten viser også at norske lærere i ungdomsskolen føler seg også mindre satt pris på enn lærere i mange andre land: 18 prosent.

I Finland føler nesten én av to lærere, 48 prosent, at de blir verdsatt. I Danmark føler 38 prosent at de er verdsatt. Snittet i OECD er 21,7 prosent.

– Rekruttering til læreryrket handler i aller høyeste grad også om at selve yrket må være attraktivt for unge. Det må politikerne ta inn over seg, sier Nyhuus.

Høyere lærertetthet

Norge har en høyere lærertetthet enn de fleste andre OECD-land. I 2024 var det rundt 12 elever per lærer, mens snittet i OECD var på 14 elever. Tallet inkluderer lærere til spesialundervisning og språkopplæring. (Lærernormen i Norge beregnes utfra tallet for lærertetthet i ordinær undervisning.)

Norge bruker mer penger på utdanning enn de fleste andre land. I 2023 utgjorde dette 5,2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Både Sverige og Danmark bruker mer, med henholdsvis 5,8 og 5,7 prosent av BNP.

OECD påpeker at årsaken til at de nordiske landene topper statistikken, har mye å gjøre med at utdanningssystemene er bygget på en stor offentlig sektor der staten betaler for mesteparten av utdanningen.

• Her kan du lese mer fra rapporten (lenke til udir.no).