Nok et år med økende lønnsetterslep

Mange arbeidstakere opplevde en reallønnsnedgang i fjor. Den gjennomsnittlige lønnsveksten lå på 4,4 prosent, mens prisveksten var på 5,8 prosent fra 2021 til 2022.

Rammen for lønnsoppgjøret i 2021 var på 2,7 prosent, mens den for 2022 var 3,7 prosent.

Ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU) endte lønnsveksten i 2022 i undervisningssektoren i kommunene på 3,3 prosent. Dette tallet er trukket ned 0,8 prosentpoeng på grunn av streiken. Det vil si en reallønnsnedgang på 2,5 prosent.

Utsatt virkningstidspunkt etter kjennelsen i Rikslønnsnemnda bidrar til et dårligere utgangspunkt for undervisningsansatte i årets oppgjør: Overhenget fra 2022 til 2023 øker til 1,7 prosent, mot 1,1 prosent for de øvrige kommunalt ansatte.

For resten av de ansatte i kommunen ble årslønnsveksten 3,9 prosent. Tallet er trukket ned cirka 0,1 prosentpoeng av streiken.

– Vi må både rekruttere og beholde de faglige kvalifiserte i skolen. Fagene er byggesteinene i demokratiet vårt. Om KS fortsetter å nedprioritere lektorene med sterk faglig kunnskap, er det fare for at de forsvinner ut av skolen, sier Nyhuus.

Det lønnsveksttallet ikke viser, er at det er også forskjeller innenfor gruppen undervisningsansatte i kommunal sektor. Lektorer og lektorer med tillegg med høy ansiennitet fikk det dårligste tilbudet i denne gruppen i oppgjøret for 2022, påpeker hun.

– Denne utviklingen kan ikke fortsette. Vi er bekymret for at undervisningskvaliteten i fellesskolen svekkes hvis ikke KS nå tar tak i lønnsetterslepet til lektorene, sier Nyhuus.

På tide å prioritere

TBU-tallene dokumenterer nok en gang at det er gode grunner til å prioritere de som jobber i skolen.

– Vi håper at alle politikere som skal gi sine innspill inn til KS’ forhandlingsansvarlige, tar med seg dette inn i prioriteringsdiskusjonene. Alle elever er tjent med å ha faglige kvalifiserte lærere og lektorer uansett hvor de bor i landet, sier Nyhuus.