Rammevilkårene for eksternt gitt sensorarbeid er ikke gode nok, sier Lektorlaget. Hva er rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?
Illustrasjonsfoto: iStock
Else Leona McClimans
Advokat og leder av juridisk kontor
Publisert
Jeg synes det er morsomt å være sensor. Det er faglig lærerikt og utviklende, og gir faglig tyngde. Men faglig glede er ikke alltid motivasjonsfaktor stor nok når for mange oppgaver ligger i bunken, tidsfristen er knapp, vanlige arbeidsforpliktelser surrer og går, det er rett før ferien og ingen ende er i sikte. Når motivasjonen daler, er det spesielt viktig å ha noen gulrøtter i snoren foran seg som gjør at det er attraktivt å påta seg tilleggsoppgaver. God lønn og klare avtaler er en slik motivasjon.
Har man det som sensor?
Lektorlaget får mange spørsmål om eksterne sensoroppdrag: Har jeg plikt til å være sensor? Hvem er oppdragsgiver? Hva skjer hvis sensor blir syk? Har jeg rett til permisjon, med eller uten lønn, for å arbeide med sensurering? Kan arbeidsgiver uten saklig grunn la være å fornye en kontrakt med en mangeårig sensor i skoleverket?
Uklare avtaleforhold, manglende skriftlighet og lave honorarer kan gjøre det lite attraktivt å påta seg sensoroppdraget, og gjør det vanskelig å rekruttere sensorer og opprettholde sensorkvaliteten.
Sensur er et oppdrag
Selv om sensur utvilsomt er arbeid, er ikke sensur et arbeidsforhold. Utgangspunktet er at ansatte lærere i grunnskole og videregående skole påtar seg oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i, som ekstern sensor. Oppdraget gis av staten, kommunen eller fylkeskommunen.
Dette gjelder for sensoroppdraget:
Det er frivillig å påta seg et sensoroppdrag.
Det er formelt sett staten, ved statsforvalteren som er oppdragsgiver.
Sensoren ansettes på kontrakt som oppdragstaker og får lønn for arbeidet etter en fastsatt norm.
Normen omhandler bare tidsbruk per oppgave og minimumshonorar.
Normen omtaler ikke andre spørsmål om godtgjørelse, som reiseutgifter eller reisetid.
Etterarbeid, som begrunnelser av karakterer, anses å være inkludert i honoraret.
Det er forskjell på eksterne og lokalgitte sensoroppdrag
En rekke sensoroppdrag formidles og fasiliteres gjennom rektor, som er lektorenes arbeidsleder, og som har fått delegert arbeidsgiveransvar på ulike områder. Dette kan medføre en rollesammenblanding.
Det at rektor formidler sensoroppdragene på vegne av statsforvalteren innebærer ikke at sensoroppdraget er et pålegg innenfor vanlig arbeidsavtale om å utføre ekstraoppgaver. Sensoroppdraget utløser da heller ingen overtidsgodtgjørelse eller andre former for kvelds- eller helgetillegg, selv om vi vet at det er da mye sensurering foregår.
Lokalgitte sensoroppdrag formidles også av rektor, men disse er oppdrag gitt av egen arbeidsgiver. Det er derfor viktig å tydeliggjøre hva som er eksterne sensoroppdrag og hva som er lokalgitte sensoroppdrag.
Hvem er «oppdragstaker»?
En oppdragstaker er en person som basert på en konkret avtale utfører de oppgaver avtalen gjelder, på selvstendig basis for egen regning og risiko. En oppdragstaker vil kunne ha flere oppdrag samtidig, for flere oppdragsgivere, uten andre begrensninger enn at oppdragstakeren må være i stand til å utføre de forskjellige oppdrag forsvarlig.
«Oppdragstaker» har varierende definisjoner etter ulike lover, og har ofte samme definisjon som «frilanser». Oppdragstakere avgrenses mot arbeidstakere på den ene siden, og selvstendig næringsdrivende på den andre.
Oppdragstakere omfattes ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerens godtgjørelse er skattepliktig. Oppdragstaker har risiko for at oppdraget utføres som avtalt og fører til et resultat. Instrukser for hvordan oppgavene skal utføres, kan bare gis innen de rammer som følger av avtaleforholdet. Avtaleforholdet begrenses til ett eller flere spesifikt angitte oppgaver innenfor et gitt og avgrenset tidsrom.
Hvilke rettigheter har jeg som sensor?
Oppdraget reguleres av en konkret avtale hvor både rettigheter og plikter fremgår. Brudd på kontrakten følger avtalerettslige bestemmelser. At oppdragsavtalen for sensoroppdraget er tilstrekkelig klar, er derfor en grunnleggende forutsetning for at du skal kunne kreve rettigheter etter avtalen.
Mange oppdragsavtaler inneholder bare sensornormen. Det fremgår ikke av avtalen hvilke øvrige økonomiske rettigheter sensorer har. Gitt omfanget av sensorarbeid som foregår i de videregående skolene hvert år, er det forbausende at det ikke finnes flere konkrete, regulerte avtaler.
Sensors utlegg, reiseregninger og feriepenger
I tillegg til selve den økonomiske kompensasjonen kan du kreve å få betalt for eventuelle tillegg (som porto etc.) som krever bilag. Dette skal føres på reiseregning. Implisitt ligger i dette at sensorer kan føre reiseregning og kreve betalt for faktiske utgifter. For klarhetens skyld bør dette stå i kontrakten. Min oppfordring til sensorer er derfor: Gjør bruk av reiseregninger og krev å få dekket utlegg!
Oppdragstakere har feriepengerettigheter bare når dette står i kontrakten, ettersom oppdragstakere ikke har rett til feriepenger etter ferieloven. Oppdragstakere har heller ikke krav på sykepenger ved sykdom de første 16 dagene. Som hovedregel har derfor ikke oppdragstakere krav på sykelønn for tapt lønnsinntekt ved sykdom under sensur. Dette kan oppleves som urimelig når syketilfellet inntreffer i perioder med avtalt sensur. Dersom du skal ha rett til dette, må dette imidlertid stå uttrykkelig i oppdragskontrakten. Dette er til forskjell fra arbeidstakere, som har rett til sykelønn fra første dags sykdom om de for øvrig fyller folketrygdlovens vilkår til sykepenger.
Bedre rammevilkår forutsetter klarere avtaler
I tillegg til at sensorarbeidet har en gjennomgående lav timelønn, forutsetter bedre rammevilkår klarere avtaler. Det må fremgå uttrykkelig, i alle ledd, at sensoroppdraget er en frivillig oppgave som ikke er pålagt den enkelte sensor. Det må tydelig fremgå i all korrespondanse at formell oppdragsgiver er Statsforvalteren, og ikke den enkelte skoleleder. Sensoroppdraget må gjennomgående beskrives som en oppdragsavtale, og ikke som en arbeidsavtale.
I oppdragsavtalen bør alle rettigheter og plikter tydelig fremgå:
lønn,
antall besvarelser,
start- og sluttdato for arbeidet,
om feriepengerettigheter eller sykepengerettigheter inngår,
og hvilken type utgiftsdekning som kan kreves.
Sensorarbeid teller i pensjonsoppsparing
En fattig trøst er kanskje at sensorarbeid i hvert fall gir uttelling i forhold til pensjonsoppsparing. Oppdragstakere melder ikke inn i Statens pensjonskasse for registrering av beløpet de tjener som oppdragstakere, men du trekkes i skatt. Dermed blir inntekten pensjonsgivende.
Med andre ord, sensorarbeidet gir uttelling for den pensjonsoppsparingen som skjer i folketrygden, men ikke for tjenestepensjonen som skjer i Statens pensjonskasse eller hos en annen tilsvarende tjenestepensjonskasse. Trygdeavgiften for frilansere er også den samme som for arbeidstakere, slik at pensjonspoeng i folketrygden vil opptjenes basert på total årlig inntekt.
En tidligere versjon av denne artikkelen sto på trykk i Lektorbladet #1 2015.
Lektor på oppdrag: Sensur til besvær — Lektorlaget
