Kritiserer forslaget til ny videregående

Lektorlaget har levert innspill til Utdanningsdirektoratets forslag om ny struktur og nytt innhold i videregående opplæring. Direktoratets forslag har vakt debatt.

• Her finner du Lektorlagets innspill til «Fremtidens videregående opplæring» (brev og skjema).

– Arbeidet med innspillet har vært krevende, fordi direktoratets forslag er både vagt og svært omfattende. Forslaget kommer før kunnskapsgrunnlaget om dagens ordning er ferdig, og de forklarer ikke hvorfor de bruker akkurat disse tiltakene, sier Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus.

NIFU og UiO har fått i oppdrag å evaluere dagens ordning gjennom forskningsprosjektet KLAR2030, et prosjekt som skal være ferdig først i 2027.

– Forslaget til Utdanningsdirektoratet gir ikke et godt nok utredningsgrunnlag for de store endringene som foreslås. Spørsmålet er hvordan akkurat denne modellen skal kunne løse problemer som at elever mangler faglige forutsetninger, og mangel på kvalifiserte lærere og ressurser i skolen, sier Nyhuus.

Målet er bedre studieforberedte elever

I oppdraget fra Kunnskapsdepartementet var hovedmålet å sørge for at elevene blir bedre studieforberedt.

– Det er vanskelig å se hvordan forslaget bidrar til dette målet, påpeker Nyhuus.

– Lektorlaget er skeptiske til en reformiver som gjør organisering til svaret før problemet er definert. Før vi gjør så store endringer, må noen dokumentere at dette vil gi mer læring, mer fordypning og bedre kvalifisering. Hvis ikke, må reformen settes på vent, legger hun til.

Foreslår nye studieretninger og å kutte fremmedspråk

I forslaget er fremmedspråk gjort til valgfag i én av seks studieretninger.

– Noe av det mest konkrete i forslaget er dessverre å nedgradere fremmedspråk. Forslaget vil kunne svekke språkfagene kraftig, redusere tilbudet ved mindre skoler og gjøre det vanskeligere for elever å bygge språkkompetanse over tid. Det er heller ingen grunn til å tro at etterspørselen etter fremmedspråkkompetanse blir mindre i fremtiden, verken i høyere utdanning eller i arbeidslivet, understreker Nyhuus.

Hun stiller spørsmål om den foreslåtte strukturen.

– Direktoratet foreslår seks studieretninger, men konsekvensene for små og mellomstore skoler må kartlegges før strukturen fastsettes. Hva skjer hvis mange skoler bare har kapasitet til å tilby én eller to? Studieretningene ser heller ikke ut til å henge sammen med krav og tilbud i høyere utdanning, påpeker hun.

Nevner ikke fag

Lektorlaget er også kritisk til at fag ikke blir nevnt i forslaget.

– Fagenes rolle i den nye strukturen er svært vag. Vi frykter at det kan føre til at selvstendige fag forvitrer og at undervisningen gis uten riktig fagkompetanse. Faktisk lærerkompetanse og undervisnings- og vurderingskvalitet blir oversett. Vi kan heller ikke se at forslaget vil kunne gi faglig progresjon, sier Nyhuus.

Lektorlaget har spilt inn at direktoratets skisse ikke svarer godt på problembeskrivelsene i stortingsmeldingen om fullføringsreformen.

– Vi mener at direktoratet i det videre arbeidet må være mer åpne om hvilke avveininger og vurderinger de jobber med. I tillegg må de ansatte i skolene gis rikelig med tid og anledning til å bidra inn i arbeidet. Endringene som foreslås er store, og oppfattes av mange som radikale. Totalt sett skaper skissen uro i norske klasserom. Dette må direktoratet møte, sier Nyhuus.