Full pupp i skolen

I sekretariatet i Lektorlaget får vi jevnlig spørsmål om ammefri. Gjengangere blant spørsmålene er tilrettelegging, telling av timer, samt spørsmål om beregning av lønnet fri for deltidsansatte.

For de fleste dreier dette seg om en kort periode i livet, vanligvis et halvt år med tilrettelegging, der den som ammer får ammefri og redusert arbeidsbyrde. Vi oppfordrer derfor skoleledere til å være pragmatiske og løsningsorienterte når ammefri skal avtales, og at mor venter med å kreve ammefri til hun vet hva barnets behov for amming faktisk blir.

Ammefri er regulert i både lov og avtaleverk

Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse som regulerer rett til ammefri, § 12-8. Det er formulert som et krav til at kvinne som ammer sitt barn, skal få «den fri hun av den grunn trenger».

• I barnets første leveår gir loven lønnet fri inntil én time på arbeidsdager dersom avtalt arbeidstid er sju timer eller mer.
• Ammefri kan eksempelvis tas ut i minst 30 minutter to ganger daglig, eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

Rett til å ammefri er også regulert av hovedtariffavtalen i KS, som gir mer omfattende rettigheter enn arbeidsmiljøloven.

• Ifølge hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8, punkt 8.3.4 gis arbeidstaker fri med lønn i inntil to timer per arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår.
• Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår.
• Ifølge KS sin personalhåndbok skal det foretas en forholdsmessig beregning av ammefri for deltidsansatte.

For Oslo kommune finner du bestemmelsen i dokument 25, Del A § 5.7.:

• Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn.
• Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes.
• For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri.

De andre tariffområdene, inkludert i staten, har stort sett tilsvarende rettighet som i KS.

Ansatte i private virksomheter som ikke har tariffavtale har minst rett til én time lønnet ammefri per dag etter arbeidsmiljøloven, men skolen kan ha bestemmelser som gir arbeidstaker tilsvarende rettigheter som i offentlige skoler. Dette vil fremgå enten av arbeidskontrakt eller personalreglement ved skolen.

Det er ikke egne bestemmelser om rett til ammefri for ansatte i undervisningsstillinger. Det er mer krevende å legge til rette for lov- og avtalefestet ammefri for pedagogisk personal enn for andre, gitt lærernes arbeidstidsavtale. Lærernes arbeid er oppgavestyrt, ikke styrt av klokketimer. Det er heller ikke noen klare retningslinjer for fordelingen av ammefri på undervisningstimer og tid satt av til annet arbeid.

Barnets behov er førende

Det er barnets behov for mat som styrer når på dagen tid til ammefri skal tas ut. Hvorvidt det er mest praktisk for en arbeidsgiver å gi ammefri på slutten eller starten av dagen, har ingen betydning hvis barnet har behov for amming midt på dagen, selv om dette vil ramme undervisningen.

Rektor kan heller ikke kreve at ammefri skal legges til undervisningsfrie tidspunkter hvis det ikke samsvarer med barnets behov. Arbeidstiden som går til amming skal ikke «tas igjen», det skal være reelt fri.

Det er klokketimer som gjelder

En time fri til amming er en time fri, uavhengig av om mor har undervisning eller annet arbeid denne timen. Både loven og hovedtariffavtalen bruker «klokketimer», slik at mor har rett til inntil to timer à 60 minutter lønnet ammefri per dag.

Ettersom arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker kan kreve «den fri hun av den grunn trenger», kan hun også kreve mer enn to timer fri per dag, men tid utover to timer vil da være ulønnet.

Ammefri gjelder årsverket

Ammefri gjelder hele årsverket. Tid til ammefri skal i utgangspunktet tas ut i den tiden mor har tilstedeværelsesplikt på skolen, altså den tiden arbeidsgiver har direkte styringsrett. Har barnet behov for amming på et tidspunkt hvor mor har undervisning, må hun få fri fra denne undervisningstimen, og det må settes inn en vikar.

Der hvor ammetiden faller i den delen av planfestet arbeidstid som er satt av til «annet arbeid», må arbeidsgiver være innforstått med at mor også må fritas for en tilsvarende del av arbeidsoppgavene. Det er ikke slik at arbeidstaker må ta igjen dette arbeidet på et annet tidspunkt og slik sett jobbe full stilling, men under «omorganiserte former».

Uavhengig av om tiden til ammefri er lønnet eller ei, skal ammefri reelt innebære redusert arbeidsbyrde.

Ha dialog om løsningen

Ettersom det er behovet for amming som er utslagsgivende for når ammefri skal finne sted, er det helt sentralt at man får en dialog om ammefri mellom rektor og lektor, så de sammen kan finne en løsning som fungerer i praksis for både for mor, barn og arbeidsgiver. Tidspunktet for barnets behov for amming kan også endre seg, noe som underbygger behovet for en god og løsningsorientert løpende dialog om ammefri.

Vanskelig med millimeter-rettferdighet

Dessverre er det ikke mulig med millimeter-rettferdighet her om lærere skal sammenliknes med yrkesgrupper med 37,5 timers arbeidsuke, ettersom lærernes arbeid er oppgavestyrt.

Det som er viktig å huske på, er at:

• ammefri gjelder for noen veldig få arbeidstakere i noen veldig korte perioder
• arbeidstakeren det gjelder, er i en særlig sårbar og krevende fase
• i et samfunnsperspektiv er det ønskelig at kvinner føder og ammer barn.

Helt «rettferdig» vil det imidlertid ikke bli. Det finnes for eksempel ikke særlige bestemmelser om ammefri for tvillingmødre, selv om det ble lagt frem representantforslag fra SV om dette allerede i 2016. Forslaget ble nedstemt i Stortinget.

Du må selv kreve ammefri

Arbeidsgiver er ikke pliktig til å aktivt informere de ansatte om denne retten. Selv om det er god personalforvaltning å informere de ansatte om deres rettigheter, forventes det at den enkelte selv må sette seg inn gjeldende regelverk og avtaleverk med mindre det fremgår noe annet av selve bestemmelsen.

• For å få ammefri er det en forutsetning at mor ammer. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes.
• For lønnet ammefri etter at barnet er fylt ett år kreves det en erklæring fra lege eller helsestasjon på at barnet har et særskilt behov for amming.