Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil

– Forslaget til statsbudsjett for 2024 møter ikke etter- og videreutdanningsbehovet til de som underviser i videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

«Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar, kvalifisering og rekruttering av lærarar skal bidra til god fagleg og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringa. Dette skal føre til at elevane lærer meir», skriver regjeringen.

– Den desentraliserte kompetanseutviklingsordningen og Kompetanse for kvalitet møter ikke våre medlemmers behov for etter‐ og videreutdanning. Også kvalifiserte lærere trenger faglig oppdatering – spesielt sett i lys av de nye læreplanene som er innført. Det viktigste for elevenes læring er kompetente og oppdaterte lektorer og lærere, understreker Nyhuus.

Regjeringen foreslår å sette av 1,6 milliarder kroner på posten for videreutdanning for lærere og skoleledere. Denne posten ble redusert fra 1,7 til 1,6 milliarder kroner i fjor.

Praktisk skole krever også kompetanse

Regjeringen foreslår 127 millioner kroner en til øremerket tilskuddsordning for praktisk utstyr til kommunene: Pengene vil bli delt ut til kommunene som et øremerket tilskudd fordelt på elevtall på 5.–10. trinn.

I tillegg foreslår regjeringen å innføre en rentekompensasjonsordning for større investeringer i lokaler og utstyr, som skolekjøkken og sløydsaler.

– Regjeringen sier den er opptatt av å gjøre skolen mer praktisk og variert. Da trenger vi lektorer og lærere som er kvalifiserte innenfor faget. 48 prosent av kunst- og håndverklærere har ikke studiepoeng i faget. 55 prosent av lærerne som underviser i mat og helse, har ikke studiepoeng i faget. Hvorfor legger ikke regjeringen mer penger i postene som gjør at flere elever får undervisning av kvalifisert lærer? spør Nyhuus.