Enighet i meklingen i Oslo 2018: et skritt i riktig retning
Akademikerne har fått gjennomslag for endringer som baner vei for lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Det skal også settes i gang en prosess for økt medbestemmelse, bl.a. når det gjelder arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Natt til torsdag kom Akademikerne til enighet med Oslo kommune i meglingen i årets lønnsoppgjør. Akademikerne brøt forhandlingene 1. mai etter å ikke ha fått gjennomslag for å innføre lokale forhandlinger for medlemmene sine i Oslo.
– Vi har i meglingen fått på plass endringer som gir et godt grunnlag for å jobbe videre for lokale forhandlinger. Vi har et klart mål om at våre medlemmer skal gå over til et nytt system. Dette er viktig både for de ansatte, arbeidsstedene og samfunnet, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune.
Forhandlingsansvarlig for Oslo kommune, Tonje Leborg, er glad for at Akademikerne også har fått gjennomslag for å endre avtaleverket:
– Det skal nå skal settes i gang en prosess for å øke medbestemmelsen til flere organisasjoner. Dette gjelder blant annet arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet, som er sentral for Norsk Lektorlag. Dette er et viktig skritt i retning av et mer åpent og demokratisk avtaleverk.
Generalsekretær Otto Kristiansen hadde helst sett at Oslo kommune åpnet for kollektiv lokal lønnsdannelse allerede nå, men er tilfreds med at Akademikerne og Norsk Lektorlag fikk gjennomslag for det han betegner som de første skrittene på veien:
– Kollektiv lokal lønnsdannelse ville gitt bedre verktøy for å prioritere kompetanse, det burde arbeidsgiver ha innsett. Det er imidlertid bra at Akademikerne har fått gjennomslag for de første skrittene på veien.
Endringene innebærer også opprettelse av egne profesjonskoder for flertallet av Akademikernes medlemmer. Dette vil gjøre det lettere for Akademikerne å ivareta lønnsutviklingen for medlemmene og for kommunens virksomhetsledere å benytte kompetanse mer målrettet.
– Vi kommer ikke til å gi oss. I dag er det noen få personer i Rådhuset som bestemmer lønnen til nærmere 50 000 kommuneansatte i Oslo, uten å kjenne til de ansatte eller behovet i virksomhetene. Dette må endres om Oslo kommune skal fortsette å være en attraktiv arbeidsgiver og levere gode tjenester, avslutter Graff.