Digital læringsanalyse: Gap mellom visjoner og praksis
Elevenes læring kan bli bedre ved hjelp av analyse av data fra læringsaktiviteter – digital læringsanalyse. I dag er det imidlertid et gap mellom visjoner og praksis for digital læringsanalyse, mener Norsk Lektorlag.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Kunnskapsdepartementet nedsatte i fjor en ekspertgruppe for digital læringsanalyse. Utvalget skal gi departementet bedre grunnlag for beslutninger om digital læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Norsk Lektorlag har gitt innspill til denne ekspertgruppen.
Norsk Lektorlag peker på at det er store forskjeller og stort spenn mellom hvordan skoler og ulike fag på skolene i dag kan gjøre bruk av digital læringsanalyse.
– Ved noen skoler og i noen fag har lærerne læremidler og læringsressurser som gir tilgang til data som kan ligge til grunn for en digital læringsanalyse. I andre fag er ikke dette en reell mulighet i dag. Det er også stort spenn når det gjelder lærernes erfaring med dette, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Rapporten beskriver et gap mellom visjoner og realitet – også for kompetansen som trengs:
«Vi ser at det er behov for kompetanseutvikling hos undervisere dersom læringsanalyse skal kunne brukes for å støtte læring. Samtidig må utformingen av de digitale ressursene ta hensyn til undervisernes kompetanse og bygge på dagens praksis i utdanningen. Forventningene til hva slags kompetanse underviserne skal ha, må være rimelige. Kompetanse utover dette må ivaretas på andre nivåer i sektoren», skriver ekspertgruppen.
Lektorlagets leder er enig. Nyhuus viser til at det må bygges nok kunnskap og kompetanse til at en kan ta veloverveide og gode valg.
– Et grunnprinsipp må være at lærerens metodefrihet må være en rettesnor. En lærer må selv kunne velge i hvilke situasjoner en vil utføre digital læringsanalyse som del av planlegging av undervisningen. Det vil være basert på en vurdering av i hvilke fag og læringssituasjoner det kan gi en reell merverdi, og for hvilke elevgrupper. At en gitt teknologi er tilgjengelig, innebærer ikke at den skal og må bli brukt i alle situasjoner og sammenhenger, sier Nyhuus.
Lektorlaget mener det er en risiko at leverandører av digitale læremidler får en for stor grad av innvirkning på pedagogisk praksis i klasserommene, og at en ikke får til den profesjonaliseringen innenfra som egentlig er ønsket.
Det pedagogiske ansvaret må ligge hos læreren
Norsk Lektorlag advarer mot å se på digital læringsanalyse som et verktøy for å gjøre lærerne overflødige, eller som et verktøy for å kutte kostnader og ansette færre lærere.
– Utvalget må være krystallklare på at det pedagogiske ansvaret fortsatt skal ligge hos læreren. Det er lærerne som både skal vurdere om de trenger å bruke digital læringsanalyse som verktøy, i hvilket omfang de vil bruke det og for hvilke fag, sier Nyhuus.
Personvernkommisjonen: Norge mangler en helhetlig styring med ivaretakelse av personvernet i skoler
Kunnskapsminister Tonje Brenna sier at digitaliseringen av skolen har skjedd fort. Bruk av digitale læremidler, læringsressurser og programvare, og spesielt bruk av digital læringsanalyse, gjør at elevers personvern må sikres.
Personvernkommisjonen leverte sin utredning 26. september.
De mener digitalisering av norsk skole «har skjedd svært raskt, uten at roller og ansvar for personvernarbeidet, eller konsekvenser for barns personvern er drøftet i tilfredsstillende grad».
Kommisjonen mener hovedutfordringen er at kommunene har svært ulike ressurser og kompetanse til å ivareta ansvaret for elevenes personvern. Mangelen på sentrale føringer og varierende kompetanse gir en risiko for at leverandørene kan legge premissene for hvordan personvern ivaretas i skolen, skriver kommisjonen.
Kommisjonen tar til orde for å opprette en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler. Denne skal gi en oversikt over læremidler som en har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse og vurdert personvernkonsekvensene for.
– Det bør være en selvfølge at lovverket følges i skolen. Det er skoleeiers ansvar å sørge for skolene ikke bruker læremidler eller læringsressurser som ikke ivaretar elevers personvern. Vi ønsker en felles digital tjeneste for vurdering av læremidler, hvor kvalitetskriteriene er tydelige og personvernhensyn ivaretas. Da blir det lettere for faglærere å anbefale skolens innkjøp av læremidler, sier Nyhuus.
Digital læringsanalyse: Gap mellom visjoner og praksis — Lektorlaget