Alvorlige mangler i skolenes arbeid mot vold og trusler
En ny rapport fra Arbeidstilsynet viser at mange skoler ikke gjør nok for å beskytte ansatte mot vold og trusler. – Ansatte i skolen skal ikke måtte gå på jobb og være utrygge, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Arbeidstilsynets rapport bygger på 1005 tilsyn ved grunnskoler, skolefritidsordninger og enkelte videregående skoler over hele landet i perioden 2023–2025.
- I 73 prosent av tilsynene ble det avdekket brudd på arbeidsmiljølovens krav.
- Totalt førte tilsynene til 2139 pålegg.
- 8 skoler fikk overtredelsesgebyr for alvorlige brudd knyttet til vold og trusler.
Arbeidstilsynet presenterer ikke egne resultater for videregående skoler.
– Vold og trusler kan aldri bli noe som lærere og andre ansatte bare må tåle som en del av jobben, sier Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus.
Når det gjelder vold og trusler, fant Arbeidstilsynet mangler ved nær ni av ti skoler. Det gjaldt blant annet kartlegging av hvor og når hendelser kan oppstå, forebyggende tiltak og oppfølging.
Bagatelliseres
Funnene tyder på at vold og trusler fortsatt ikke blir behandlet som et arbeidsmiljøproblem.
– Vi hører fra medlemmer som vegrer seg for å melde fra fordi hendelser blir bagatellisert, eller fordi det finnes en forestilling om at dette er noe lærere bare må håndtere. Slik kan vi ikke ha det. Hver hendelse må registreres og følges opp, både av hensyn til den som er rammet og for å hindre at det skjer igjen, understreker Nyhuus.
Rapporten viser også store mangler i opplæringen: Ved åtte av ti kontrollerte skoler hadde arbeidsgiver ikke sørget for nødvendig opplæring og praktisk øvelse.
– Generelle kurs er ikke nok. Opplæringen må bygge på risikoen ved den enkelte skole og situasjonene de ansatte faktisk kan møte, sier Nyhuus.
Ansvaret ligger hos skoleeier og ledelsen
Hun understreker at ansvaret ligger hos skoleeier og skoleledelse, ikke hos den enkelte lærer.
– Skoleeier må sørge for oppdaterte risikovurderinger, klare beredskapsrutiner og opplæring som faktisk gjør de ansatte bedre rustet. Tiltakene må være tilpasset lokale forhold, og det må følge tid og ressurser med ansvaret. Verneombud, tillitsvalgte og ansatte må involveres, og bedriftshelsetjenesten må brukes mer aktivt, sier Nyhuus.
God forebygging krever også at lærere får nødvendig informasjon om kjent risiko for vold eller alvorlig utagering. Taushetsplikten må ikke føre til at ansatte sendes uforberedt inn i situasjoner som kunne vært forebygget.
Når en straffbar handling likevel skjer, mener Nyhuus at den skal politianmeldes.
– Skoleeier og skoleledelse må sørge for at saken blir håndtert, og at den ansatte får nødvendig støtte og oppfølging. Ingen skal stå alene etter å ha blitt utsatt for vold eller trusler, sier Nyhuus.