Akademikerne til enighet med staten i mekling

Fredag formiddag kom Akademikerne til enighet med staten hos Riksmekleren. Staten krevde i forhandlingene at alle hovedsammenslutningene skulle ha én lik avtale, noe som ville betydd en svekkelse av Akademikernes lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger. For to år siden gikk Akademikerne sammen med Unio til streik for å beholde egen avtale.

Resultatet av meklingen er at Akademikerne og Unio beholder sine avtaler, der alle lønnsmidlene forhandles lokalt ute i virksomhetene. I tillegg går YS over på samme avtale.

– For oss har det vært helt avgjørende å beholde avtalen vår, som fungerer godt for medlemmene våre og for virksomhetene. Vi har i tillegg oppnådd et økonomisk resultat som gir rom for reallønnsvekst, og flere viktige forbedringer i selve tariffavtalen, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

Den økonomiske rammen er på nivå med frontfaget, på 4,4 prosent.

– Reallønnsvekst er viktig for at UH-sektoren skal klare å beholde og rekruttere erfarne og kompetente lektor- og lærerutdannere. Derfor er vi fornøyd med at alt av disponible midler blir lagt ut til kollektive lokale lønnsforhandlinger. Den økonomiske rammen på 4,4 prosent er tilsvarende frontfaget og kommunal sektor, og gir reallønnsvekst, sier Marianne Lindmark Pedersen, forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde i Lektorlaget.

Ødelegger forhandlingene

Akademikerne har hatt sitt lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger i ti år. Wiik Aram er svært kritisk til at staten de siste årene har krevd endringer i Akademikernes avtale som i praksis ville ødelagt systemet.

– Vi har i oppgjør etter oppgjør blitt møtt med krav fra staten som ville gitt oss en dårligere avtale. Istedenfor å bruke kreftene på å forbedre og videreutvikle tariffavtalen i forhandlingene, bruker vi enormt med tid og ressurser på å forsvare den. Det er uholdbart. Dette det må være siste gang vi opplever dette, sier han.

I staten er forhandlingene politisk styrt. Det betyr at den sittende regjeringen kan legge føringer på statens posisjon i lønnsforhandlingene. De siste årene har Arbeiderpartiet ønsket at alle hovedsammenslutningene skal over på en avtale som ligner LOs system, der store deler av lønnstilleggene gis sentralt.

– Den politiske innblandingen ødelegger forhandlingene våre. Ap er mer opptatt av å støtte LOs ønsker på bekostning av en konkurransedyktig offentlig sektor. Det er veldig synd, sier Wiik Aram.