Akademikerne: Oslo kommune er blitt en sinke

– Vi har liten forståelse for Oslos manglende evne til å fornye seg i lønnspolitikken. Dette går utover både de ansatte og tjenestene til innbyggerne, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne.

Torsdag 3. september kl. 13.30 startet oppgjøret for Oslo kommunes ansatte. Akademikerne går inn i forhandlingene med ett hovedkrav: Endring av lønnssystemet for medlemmene i hovedstaden til et lokalt, kollektivt forhandlingssystem.

I tillegg krever Akademikerne at fagforeninger likebehandles, slik det er i alle andre kommuner i Norge.

– Vi står midt i en krevende situasjon for samfunnet, som også påvirker de økonomiske rammene for lønnsoppgjøret. For Akademikerne er det i dette oppgjøret aller viktigst å gjøre endringer på selve lønnssystemet – som har stor betydning for våre medlemmer og for Oslo ikke bare i år, men på sikt, sier Erik Graff.

Langt til arbeidsplassen

Oslo kommune har et lite effektivt lønnssystem der forhandlingene skjer langt fra den enkelte arbeidsplass, og uavhengig av hvilke kompetansebehov de ulike virksomhetene har.

– Kommunen trenger et system der den enkelte virksomhet kan styre lønnspolitikken sin mer selv, og bruke lønnspolitikken for å beholde nødvendig kompetanse. Denne muligheten har de ikke i dag. Det fører til høyt gjennomtrekk av ansatte og milliardbeløp i konsulentkostnader fordi man ikke lykkes med å bygge nok kompetanse innad i kommunen, sier Graff.

Dagens byråd med Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og SV har høye ambisjoner for byen, blant annet på klima og miljø.

– Dagens utdaterte system er rett og slett ikke egnet til å sikre viktig kompetanse som er nødvendig for å lykkes med grønt skifte og andre ambisiøse mål. Vi har liten forståelse for Oslos manglende evne til å fornye seg i lønnspolitikken – og henger etter alle andre sektorer, sier Graff.

Krever at mindre fagforeninger får delta

Oslo kommunes regelverk sier at fagforeningene i skolen må ha 17,5 % av de ansatte som medlemmer i kommunens utdanningsetat for å delta i arbeidstidsforhandlinger på skolene. Dermed har ikke Norsk Lektorlags tillitsvalgte rett til å delta i lokale forhandlinger på den enkelte skole. I alle andre kommuner får alle fagforeninger med en tillitsvalgt delta i arbeidstidsforhandlinger på skolen.

Akademikerne mener denne bestemmelsen undergraver partsforholdet i Oslo kommune, og ekskluderer store grupper av ansatte fra å bli hørt og representert i forhandlinger om arbeidsvilkår. Akademikerne krever at betingelsene om å organisere 17,5% eller mer av de arbeidstakere bestemmelsen gjelder for, fjernes.

Dagsavisen satte saken om Oslo kommunes ekskluderende regelverk på forsiden mandag 31. august med Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen. Skolenes Landsforbund og Creo står sammen med Lektorlaget i saken.

«Oslo kommune nekter de mindre fagforeningene medbestemmelse med en udemokratisk regel», sa Helgesen til Dagsavisen.

«Oslo kan ikke være bekjent av denne praksisen, det er rett og slett flaut», la hun til.

Høyre, Venstre og KrF presenterte et forslag i Oslo bystyre om at også de mindre fagforeningene får forhandlingsrett. Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) fikk spørsmål i bystyrets spørretime denne uken om han som forhandlingspart ville ta tak i dette, men han ville ikke svare.