Advarer mot å kutte kompetansekrav for lærere

I den fremlagte kommuneproposisjonen for 2027 foreslår regjeringen å lempe på dagens krav for ansettelse i lærerstilling på ulike trinn. Målet er ifølge regjeringen å gi kommuner og fylker «økt fleksibilitet ved rekruttering og disponering av lærerressurser».

Lektorlaget advarer på det sterkeste mot å svekke kravene for de som skal undervise i skolen.

– Elever skal undervises av kvalifiserte lektorer og lærere, uavhengig av om de bor i en fattig eller rik kommune. Kravene fungerer som et sikkerhetsnett som sikrer forsvarlig og likeverdig undervisning i fellesskolen vår, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget.

Lektorlaget er rystet over regjeringens forslag.

– Dette vil redusere kvaliteten i skolen kraftig, og vi frykter at fellesskolen vil forvitre, sier Nyhuus.

Hun viser til at lærere med fordypning i fagene er viktigere enn noensinne.

– Vi står midt i store samfunnsmessige omveltninger samtidig som barn og unge leser dårligere, bruker KI ukritisk, og samfunnet blir mer polarisert.

Lærere med fordypning i fagene gir bedre undervisningskvalitet og bidrar til å redusere betydningen av elevenes bakgrunn for læring.

Nødvendig med øremerking

Videre foreslår regjeringen å innlemme øremerkede tilskudd i statsbudsjettet for 2027 som totalt utgjør om lag en halv milliard kroner, og slå sammen flere tilskudd for å redusere antall tilskudd.

– Vi har advart flere ganger at å fjerne øremerking av midler til skole, betyr svekkelse av fellesskolen. I en tøff prioriteringskamp er vi redde for at elevene og skolen vil tape. Det er ikke veien å gå å ytterligere sultefore skolene i kommunene som allerede har trang kommuneøkonomi.

– Erfaringer viser at øremerkede midler ofte er avgjørende for at nasjonale mål faktisk blir fulgt opp lokalt, sier Nyhuus.

Dette gjelder særlig tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek, videreutdanning av lærere og veiledning av nyutdannede.

Styrker ikke kommunebudsjettene

I revidert nasjonalt statsbudsjett legges det ikke opp til noen styrking av kommuneøkonomien for 2026. I kommuneproposisjonen legges det opp til en økning på 3,5 til 4 milliarder kroner, men det vil ikke styrke kommuneøkonomien på grunn av demografiske endringer.